Julemesse - en flott tradisjon

Jentan på landet - julemesse

Det begynner tidlig på året. Har blitt vant med lang ventetid på butikken Stoff og Stil. Stikker selv innom bensinstasjonen, kjøper VG og Dagbladet samt kaffe og wienerbrød. Tar gjerne en time eller to. Hjemme hører jeg duren av symaskinen, saks som klipper, stoff som tar form og bli levende bamser, dukker, hjerter, Strikkepinner klirrer lett hver kveld, små gensere til nisser, barneluer, kalendere. Hele familien i sving. Mor og tre døtre, og far som sitter på kontoret som en papirmøll og skriver bøker.

Tiden er der. Utstyr lasses inn, stand settes opp og årets kolleksjon kommer på plass. Eldre menn fra Orkdal med kofter og skråtobakk, kvinner med rulator. Det er de som våkner tidlig hver morgen. Går forbi, ofrer ikke kolleksjonen en blikk, har retning mot rakefisken og spekepølsene. Det blir tid til kaffe og en bit sjokolade fra standen bortenfor, hjemmelaget sjokolade fra Selbu. Tar en bit sjokolade med ingefær, himmelsk smak.

Etter klokken 1100 kommer "vår" kundegruppe, småbarnsmora med det rette blikket. Det vrimler i bua, ting løftes og nissen på stolen vekker barnas oppmeksomhet.




















Kalendere forsvinner, luer nappes bort og pulsevarmerne forsvinner. "Nei er dere her i år også"
"Flott at dere fornyer dere hvert år"  En gammel kjenning stopper. Vi kommer i prat om gamle dager, på 90 taller da vi var trenere for et jentelag i håndball. Nå er jentene kunder her, med unger og en lettere stresset mann på slep.



Julekalender

Luer, pulsvarmere, votter og den hjemmelagde bamsen som overvåker det hele

En engel mistet en vinge. Den ble til en julekalender.

Det meste ble borte i løpet av to dager












Nils Arne Eggen holder foredrag. Blitt eldre han også, men holder koken. Er oppvokst like ved hallen. Dama fra Sverige selger linduker og anbefaler "oss" å stille ut i Østersund neste år. Kunstneren med kjoler av trykt stoff er ikke helt fornøyd med salget. Mannen går sin runde nummer 50 rundt lokalet med hendene dypt ned i skinnjakkens lommer. Ganglaget til en vanlig mann, og ganglaget til en mann som venter, er like forskjellig som hos en slange og en sjiraff.

Nå er messa i Orkdal over. Det ble, som i fjor en suksess. Vi pakker sammen.

Stedet er ribbet,
farge og duft er borte,
det er nettopp slik det er,
tomhetens rom.
    Ø.N.