Derfor er ondskap et faktum

Min jul er å trene kropp og sinn i stillhet og ro. Det er tid for å skru av all input jeg får daglig. Tillate meg selv å være i stillheten, lese en bok. Av alle bøker jeg har kastet meg over denne julen er en koloss av en bok - Jerusalems historie.Jeg har funnet en behagelig posisjon, i godstolen, lent bakover med beina godt trukket opp under meg. Julen er en kristen høytid, en av våre viktigste høytider. Vår kultur er bygd på denne kulturarven. Av den grunn er denne boken viktig, den gir et fantastisk bilde av Jerusalems livsløp. Gjennom sin fengslende beretning viser forfatteren Simon Sebag Montefiore en by i kontiunerlig forandring der han gir liv til hver epoke med persongalleri som spenner fra Salomo, Kleopatra, Jesus, Muhammed og Churschill.

Keiser Augustus får et annen ansikt enn historien fra søndagsskolen, Herodes beskrives som en føniker av herkomst, hellenisert av kultur, idearmeneer etter fødested, jødisk av religion, jerusalemitt etter bosted og romer av statsborgerskap. Det slår meg at denne mannen fremstilles som en helt annen enn jeg husker fra skolens kristendomsundervisning. Fra jødenes ståsted var Herodes en romers nikkedukke og en idumeisk bastard. Nok om det. Det som satte seg spor i meg var den uendelig utøvelse av ondskap som fulgte i all erobring av denne byen opp gjennom historien før og like etter Jesu død. Det vi i dag opplever i Syria, Irak og andre steder i verden blir blåbær i sammenligning. Det er snakk om ofring av egne barn, grilling av barn på grill av halvspiste kropper, og bukspretting av jøder som har spist kobbermynter. Tusenvis ble korsfestet rundt Jerusalem.

Når forfatteren kommer til Jesu tid beskriver forfatteren han som en som preket det han kalte "gode nyheter på sin egen underfundige og hjemmestrikkede måte, ofte med bruk av lignelser." Denne mannen, som preket på en hjemmestrikket måte, har betydd mer for verden enn noen annen person i historien. Dr. Mark Baker betegner Jesus som tidenes beste psykolog i sin internasjonale bestselger med samme tittel. "Empati er forståelse",  sier Baker, "og ingen i vår historie har vist en like stor evne til forståelse som Jesus". Boken er verd å ofre lesetid på.

Denne julen, i året 2013, leser jeg at kristne hevder å bli forfulgt i Europa. EU parlamentarikere advarer om at kristne i stigende grad blir forfulgt og utsatt for intolaranse fordi de er imot islam og homofilt ekteskap. De krever religionsfrihet også for kristne i EU. Det hevdes at kristne blir forfulgt, utsatt for intoleranse og nektes å bære sine symbol i EU land. Det katolske nettstedet ICN omtaler også det voksende problem med diskriminering av kristne i EU. Kristne i Storbritannia møter økende problem hvis de våger å utale seg kritisk om islam og homoseksuelle, siterer The Parlament. Hva er i ferd med å skje?

Denne julen leser jeg også at danske jøder risikerer liv og helse hvis de ikke skjuler sin religiøse tilhørighet. 37 jøder er angrepet, antastet eller truet i København. Bak dette står det unge muslimske innvandrere. Nå oppfordres danske jøder å kle seg nøytralt, skjule Davidstjernen, og ta av seg kalotten. Situasjonen er alvorlig. For når volden, hatet og uforstanden øker så dramatisk, er det grunn til å slå alarm. Hva er i ferd med å skje?

Jeg leser også om en stadig økende bølge av høyreekstremister i flere land som kjeppjager muslimer, advarer mot den muslimske faren og tyr til vold. Alt dette gjort til virkelighet i Norge gjennom nedslakting av unge mennesker på Utøya. Hva er i ferd med å skje?

Det aner meg at historien stadig gjentar seg. Vil vi noen gang leve i fred på denne jorden? Hvorfor så mye ondskap?

Ondskap har med menneskets frie vilje å gjøre. Uten den viljen ville ikke mennesket ha vært menneske. Men fri vilje gir også mulighet til å handle ondt. Derfor er ondskap et faktum.

Jeg åpner en ny bok foran peisflammene. "Raushetens tid - fra misunnelse til beundring." Her skal jeg visstnok møte folk som gjør det mulig å lære tillitens og åpenhetens kunst. Jeg gleder meg til en ny innfalsvinkel på den kompliserte verden vi er lever i.

Vi trenger å vite hvorfor vi feirer jul

Julen er en kristen høytid, vår viktigste høytid faktisk. Tidligere måtte foreldrene si fra dersom de ikke ønsket barna skulle være med julegudstjenesten i regi av skolen. Når har enkelte skoler innført en regel om at foreldre må melde fra dersom barna ønsker å være med på julegudstjeneste. Hva ligger bak en slik utvikling?

 Det norske samfunnet bygger på den kristne kulturarven. De kristne verdier ligger i bunnen for vårt samfunn. Denne arven har formet oss, uavhengig av om vi har en gudstro eller ikke. Barn som vokser opp i Norge, må få muligheten til å bli bli kjent med denne arven, også gjennom skolegudstjenester. Jeg har undret meg over utviklingen på dette område. Kan det være fordi enkelte mener dette kommer i konflikt med andre religioner enn den kristne i et land der stadig flere mennesker tilhører andre religioner? Det er i tilfelle en kortslutning. Mange land preget av flere religiøse retninger har erfart at det å kjenne hverandres religiøse tradisjoner og verdigrunnlag er særdeles viktig. Vi trenger mer innsyn i hverandres seremonier, ikke mindre. Vi må lære å kjenne og forstå hverandre. Kjenner vi ikke hverandres høytider og sermonier, er jeg redd vi blir mer fremmede for hverandre.

Årets familigudstjeneste julaften blir å stå ansikt til ansikt med juleevangeliet, en av mange fortellellinger som skapte vår humanistiske sivilisasjon. Slik vil min julaften nummer 63 bli svært lik de andre jeg har opplevd, heldigvis.

Ønsker alle en god og fredfylt julefeiring.

KUTT I TRYGDEN - viser at mange har restarbeidsevne

Her presenteres dette som en nyhet. Dette har vi da visst lenge i Norge. Problemet er at de som går på trygd og har lyst til å jobbe, ikke kommer inn på arbeidsmarkedet. Det blir å snu det på hodet å kutte i trygden. Hva tilsier at arbeidsgiverne i Norge da åpner for å ta inn folk med trygd?

Dette bygger bare opp under myten om at de som får uføretrygd er latsabber som ikke orker å jobbe. Det å bli syk skal straffes økonomisk. Tøv.

Slik gikk det da de kuttet trygden i Nederland

- Dette viser at mange uføre har betydelig arbeidsevne, sier Frisch-forsker Simen Markussen.

Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no

Tekst:

• Bente Bjørndal, Cecilie Langum Becker - Dn.no

Fredag 21.12.2012, kl. 17:37

Skriv ut 20

FAKTA: Trygd og pengebruk i Norge 2013

Uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og sykepenger legger nå beslag på fem prosent av verdiskapingen i Norge. Det er ille nok, og det skal bli verre. De trygdede skal bli flere og de yrkesaktive færre de kommende årene, skrev Dagens Næringsliv forrige uke.

Les også: Uføre på jobb

Nå har to nederlandske og én amerikansk forsker publisert ny trygdeforskning, som kan være relevant for Norge.

For etter å ha studert effektene av innstrammingen i uføretryden i Nederland i 1993, fant de tre forskerne Lex Borghans Anne C. Gielen og Erzo F.P. Luttmer at lavere trygdeutbetaling førte til økt arbeidsinnsats blant trygdemottakern.

Les også: Kun fire av ti har uføredekning gjennom jobben

Les også: – Et hån mot oss som sliter

Nesten ingen inntektstap

Frisch-forsker Simen Markussen har forsket mye på temaer knyttet til trygd og sykepenger, og mener forskningen er svært interessant.

- Forskerne har sett på en reform i uførepensjonen i Nederland, der det strammes inn i hvor mye uførepensjonister får utbetalt. Man ser at for de uføretrygdede der, ble det nesten ingen inntektstap, sier han.

I Norge har uføredebatten rast i flere år. Norge bruker omtrent ti prosent av hele statsbudsjettet på å betale folk i arbeidsfør alder som ikke jobber (se faktaboks).

- Burde man gjøre en slik innstramming i Norge også?

- Å gjøre en slik innstramming blir en politisk vurdering, sier Markussen.

Skjerpet kravene

Innstrammingen i Nederland innebar blant annet at de medisinske kravene ble skjerpet, samtidig som at utbetalingene ble redusert.

To år etter reformen ble implementert var 93 prosent av dette inntektsbortfallet erstattet. 31 prosent ble erstattet av andre stønader, mens 62 prosent ble erstattet av mer arbeidsinntekt.

Les hele rapporten her (ekstern lenke).

- Omtrent seks av ti kroner ble erstattet av mer arbeid, mens tre av ti kroner ble erstattet av andre stønader. Sistnevnte har vi også sett i Norge med innføringen av AFP, sier Markussen.

Les også: Nå skal NAV svare deg innen et halvt minutt

Mindre penger, færre uføretrygdede

Et av hovedfunnene, ifølge forskerne selv, er at det kan være betydelig kapasitet blant de uføretrygdede. Forskerne konkluderer med at arbeidsinnsatsen ikke bare begrenses av sykdommen, men også av økonomiske insentiver.

- Det som er viktig i denne forskningen er at det blant mange langtidsuføre finnes en betydelig arbeidsevne, sier Markussen.

- Tror du folk jobber mer fordi de i virkeligheten ikke har vært uføre i så stor grad som trygden tilsier, eller tvinges de til å utføre arbeid de egentlig er for syke til for å opprettholde livssituasjonen sin?

- Det at de fleste i snitt greier å skaffe tilbake mesteparten av inntekten betyr at de har noe arbeidsevne, men det betyr ikke nødvendigvis at det er juks. Det kan imidlertid være problematisk for noen å gå tilbake og jobbe, og det vil alltid være noen som taper på en slik innstramming. Men det er klart at dersom ordningen er mindre sjenerøs, vil man også få færre uførepensjonister

http://www.abcnyheter.no/penger/oekonomi/2012/12/21/slik-gikk-det-da-de-kuttet-trygden-i-nederland

En helt utrolig bra artikkel fra en NAV ansatt

Må bare leses!!!

http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/nav/arbeidsevne/24831934/?fb_action_ids=4480384302194&fb_action_types=og.recommends&fb_source=other_multiline&action_object_map=%7B%224480384302194%22%3A144995505648956%7D&action_type_map=%7B%224480384302194%22%3A%22og.recommends%22%7D&action_ref_map=[]

Fra vugge til NAV

Må bare legge inn denne fantastiske artikkelen i VG

 

 

 

Fra vugge til NAV

Kontoret for Fri rettshjelp i Oslo legges ned fra nyttår. Fra da av blir du henvist til NAV når du blir overkjørt av NAV.

Av Anders Giæver

Det blir en god jul for min familie i år. Ved inngangen til adventstiden har vi rundt 200 000 kroner mer å rutte med enn vi lå an til for noen måneder siden, takket være gode advokater.
Det ligger et par lange, prosessuelle historier i bunn av dette. Jeg føler meg litt som en sånn fyr som står og skriker lovtekster utenfor Stortinget i slåbroken hver gang jeg forteller dem, for frustrasjonen over å kave rundt i de byråkratiske labyrintene har gitt meg mer enn et snev av diagnosen «kverulantis paranoia».

Helomvending

Men uansett, her er en kortversjon: Jeg søkte NAV om å få barnetrygd under et tre år langt familieopphold i USA. Og pengene kom. Men da oppholdet var så godt som over fant NAV ut at det hadde jeg ikke rett på, og at de 80 000 kronene vi hadde mottatt i mellomtiden, snarest måtte betales tilbake. For selv om de hadde fortsatt å utbetale meg penger, burde jeg ha skjønt at jeg ikke ville få innvilget søknaden, som de altså aldri hadde somlet seg til å behandle.
«Burde ha skjønt» gikk igjen som et mantra i all videre kommunikasjon med NAV. NAV innrømmet at de hadde gjort flere feil, men jeg «burde ha skjønt» at dette var feil, og forholdt meg til det. Jeg er for så vidt vant til å skrive og glad i å krangle, men her møtte jeg mine overmenn. Det var som å argumentere mot en automatisk telefonsvarer.
På vårparten i fjor gjorde jeg noe jeg aldri hadde gjort før, jeg skaffet meg advokat. Han holdt på i halvannet år med brev og anker, før NAV Klageinstans brøt sammen og ga oss medhold på alle punkter i høst: Vi fikk tilbake alle pengene.

Skattesmell

Hva lærte jeg av dette? Da jeg i høst fikk baksmell på skatten på rundt 110 000 kroner – også som følge av USA-oppholdet – ringte jeg advokat omtrent samtidig med at jeg åpnet konvolutten.
Advokaten sendte en klage, og etter en måned hadde Skatt Øst gitt han/oss medhold: Det var ikke jeg som skyldte staten 110 000 kroner, det var staten som skyldte meg 8000. Ikke noe «Beklager at vi holdt på å loppe deg og din familie for over hundre tusen kroner som ikke rettmessig tilkom oss», men det ga jeg for så vidt blaffen i. Skatt Øst skal ha for at de avgjorde saken raskt.
Advokatene mine var hyggelige, skarpe og effektive. Jeg kan ikke utelukke at de også fylte en viss terapeutisk funksjon når jeg var på mitt maniske i kampen mot det kafkaske, trygdeindustrielle komplekset jeg begynte å se NAV som.
Men gratis var de ikke. Det kostet nesten like store summer å bekjempe NAVs vedtak, som det NAV krevet meg for.
I verste fall risikerte jeg å doble det økonomiske tapet. Heldigvis fikk jeg også tilkjent saksomkostninger til slutt.
I ettertid kan jeg være glad for at kverulanten i meg vant over min indre bokholderen, da jeg bestemte meg for å forfølge saken til den bitre slutt – men jeg tok altså en betydelig økonomisk risiko.
Det kunne vært interessant å se hvordan regnestykket ser ut i internregnskapet til NAV. Ikke bare tapte de kravet mot oss, de måtte dekke alle saksomkostningene og dessuten har de hatt en rekke fagfolk i full sving de to siste årene for å kjempe en meningsløs og tapt kamp.

Kutter støtte

Antagelig dekker de inn tapet ved å overkjøre andre folk som ikke har råd til advokat når de får NAV mot seg. Og her er blir det mer å hente, for nå kutter byrådet i Oslo ut støtten til kontoret for Fri rettshjelp, noe som i realiteten vil si at den snart 120 år gamle institusjonen, må legge ned.
Samtidig kuttes det ut et prøveprosjekt i rundt 40 kommuner hvor innbyggere har fått inntil en times gratis advokathjelp.
Stina Saastad ved Fri rettshjelp, forteller til Dagsavisen at mange av klientene kommer nettopp for å få hjelp med NAV.
Men for dem som skulle frykte for rettssikkerheten til folk som ikke har råd til egen advokat, kan Anniken Hauglie (H), sosialbyråd i Oslo, fortelle til NTB at det finnes andre tilbud som kan ivareta behovet som Fri rettshjelp-kontoret dekker i dag.
Som første eksempel på hvem som kan hjelpe folk når de trenger juridisk bistand, trekker hun frem – hold dere fast – NAV!
Du kan ikke vinne over en slik argumentasjon. Med mindre du har råd til en god advoka

 

 

 

 

http://pluss.vg.no/2012/12/11/1050/UNeV8U

Drep julens gleder - tenk kalorier!!!!

Jeg har overlevd 63 julaftener. De første 50 gikk greit. Jeg kunne glede meg over ribbe, sprø svor, julekaker laget av ekte smør, marsipangriser, brunt norsk brennevin, desserter av ekte fløte og mye sukker samt kokt kaffe. Mor kokte, bakte og la fram fristelser med en himmelsk smak. Vi nøt hver eneste bit. Lot karamellene rulle fra tunge ned halsgrupen med god samvittighet.Sovnet god og mett for så å gå på en ny dag med fristelser. Smørbukk var et forbilde og fikk fort en karamell oppkalt etter seg.
















I dag skal vi ha dårlig samvittighet. Er vi ikke plaget av slikt sørger pressen på å minne oss på alle farene, styggedommen, kaloriene som dreper, fører til hjerteinfarkt og det som verre er. Statistikk over farlige matvarer florer på førstesidene.



Noen vil få seg en overraskelse av å se på denne listen

Vet du hvilken julemat som er «kalori-verstingen»?

Dagens utgave av nettavisen

http://www.side2.no/helse/article3528896.ece

Hvem er disse journalistene som elsker å gi oss dårlig samvittighet?

Av tabellen kommer jeg svært dårlig ut - jeg elsker ribbe m/kam og svor, verstingen.

Julemesse - en flott tradisjon

Jentan på landet - julemesse

Det begynner tidlig på året. Har blitt vant med lang ventetid på butikken Stoff og Stil. Stikker selv innom bensinstasjonen, kjøper VG og Dagbladet samt kaffe og wienerbrød. Tar gjerne en time eller to. Hjemme hører jeg duren av symaskinen, saks som klipper, stoff som tar form og bli levende bamser, dukker, hjerter, Strikkepinner klirrer lett hver kveld, små gensere til nisser, barneluer, kalendere. Hele familien i sving. Mor og tre døtre, og far som sitter på kontoret som en papirmøll og skriver bøker.

Tiden er der. Utstyr lasses inn, stand settes opp og årets kolleksjon kommer på plass. Eldre menn fra Orkdal med kofter og skråtobakk, kvinner med rulator. Det er de som våkner tidlig hver morgen. Går forbi, ofrer ikke kolleksjonen en blikk, har retning mot rakefisken og spekepølsene. Det blir tid til kaffe og en bit sjokolade fra standen bortenfor, hjemmelaget sjokolade fra Selbu. Tar en bit sjokolade med ingefær, himmelsk smak.

Etter klokken 1100 kommer "vår" kundegruppe, småbarnsmora med det rette blikket. Det vrimler i bua, ting løftes og nissen på stolen vekker barnas oppmeksomhet.




















Kalendere forsvinner, luer nappes bort og pulsevarmerne forsvinner. "Nei er dere her i år også"
"Flott at dere fornyer dere hvert år"  En gammel kjenning stopper. Vi kommer i prat om gamle dager, på 90 taller da vi var trenere for et jentelag i håndball. Nå er jentene kunder her, med unger og en lettere stresset mann på slep.



Julekalender

Luer, pulsvarmere, votter og den hjemmelagde bamsen som overvåker det hele

En engel mistet en vinge. Den ble til en julekalender.

Det meste ble borte i løpet av to dager












Nils Arne Eggen holder foredrag. Blitt eldre han også, men holder koken. Er oppvokst like ved hallen. Dama fra Sverige selger linduker og anbefaler "oss" å stille ut i Østersund neste år. Kunstneren med kjoler av trykt stoff er ikke helt fornøyd med salget. Mannen går sin runde nummer 50 rundt lokalet med hendene dypt ned i skinnjakkens lommer. Ganglaget til en vanlig mann, og ganglaget til en mann som venter, er like forskjellig som hos en slange og en sjiraff.

Nå er messa i Orkdal over. Det ble, som i fjor en suksess. Vi pakker sammen.

Stedet er ribbet,
farge og duft er borte,
det er nettopp slik det er,
tomhetens rom.
    Ø.N.