tirsdag 25. juni 2013



10 of 14 women killed are of foreign origin.
In Norway committed a growing number of partner homicide. The killings as rare until the newspaper front page. In Norway's largest newspaper VG today I read an article by Shazia Sarma that deserves attention. She says among other things:

Immigrant women are more prone to more partnerships murder. Many say this has to do with culture. It is wrong and cowardly.

Obviously culture plays a role. I come from a patriarchal culture. In my culture is wife abuse a family affair and the woman is always to blame.

"You leave your parents' house as the bride, you should leave your husband's house in a coffin" is detkjent Indian and Pakistani proverb, as applicable today as it was centuries ago.

In Pakistan it means to leave the marriage that she ends up on the street, or at best become a thorn in the eye of their fathers and brothers.

600 million women in the world live in a country where women is not punishable. Many immigrants in Norway come from these areas in South Asia, the Middle East and Africa.

It's about culture. We leave no culture when crossing the border.

Do not underestimate the Norwegians, most people realize that not all immigrants are potensialle wife beaters. But too many are not.


I enjoyed this article. It is narrated by a woman who knows what she is talking about.

søndag 16. juni 2013




De nære ting


Ditt sinn monne flyve
så vide omkring.
Det er som du glemmer
de nære ting.
Det er som du aldri en time har fred,
du lengter bestandig et annet sted
         Arne Paasche - Aasen


Ja, slik er det faktisk. Vi valser av sted, løper, går med staver, har tankene et helt annet sted. Sjelden tar vi oss tid til å observere de nære ting. I dag gjorde jeg noe med det. Brukte minst to timer på en fem kilometer strekning, en sti langs Trondhjemsfjorden, alene med en blå sekk og fotoapparatet.





Grønt gress, 19 varmegrader.
Ikke som i Spania der alt er svidd brunt på denne tiden


















En sliten nedgrodd benk, lite
brukt.



















Rolig gange over en bro i halvskygge















 
Tid for en liten rast, hjembakt brød og Earl Gray te
 
 
 












 








Vi rasler av sted, noen med staver, andre ned Nike løpesko





















Tilbud om dusj














Ny rast og en blodappelsin




















Det buldrer i nord nær Stjørdal. Best å komme i hus











Du syns dine dager
er usle og grå.
Hva er det du søker?
Hva venter du på?
Når aldri du unner deg rast eller ro,
kan ingenting vokse og intet gro.
 

fredag 7. juni 2013





VEDVARENDE SELVTILLIT BYGGES GJENNOM INNSIKT

I romersk oldtid ble kroppsarbeid ansett som en lavtstående livsform og ble overlatt til slaver. Vi har gjort slavearbeid til den høyeste livsform. I dag må vi ha arbeid for å bli ansett som et fullverdig menneske. Lediggang gir ingen anerkjennelse. Skal du bygge en vedvarende selvtillit bør det skje gjennom innsikt. Du må se på deg selv. Du må lære å mate dine styrker og eliminere dine svakheter.
 
Det fredags morgen, er ferdig med frokost og to lokale aviser, har vondt i halsen og tett nese, synes synd på meg selv. Fikk lyst å skrive litt om fenomenet selvtillit. Tenke tilbake i tid.

Det er forskjell på selvfølelse og selvtillit. Vi bruker ofte de to begrepene om hverandre, men det handler om to forskjellige ting. Selvfølelsen handler om å kjenne på en egen verdi. Den gjelder hele personen, det å være god nok i kraft av den man er. Det at vi ikke trenger å prestere noe for å bli elsket fordi vi vet at vi er verdifull uansett. God selvfølelse gjør det lettere å godta både de sterke og svake sidene ved seg selv. 

Selvtillit derimot gjelder ofte på mer avgrensende områder i livet, og er mer knyttet til det at vi kjenner oss god til noe. Det er nært forbundet med prestasjoner. Egil Drillo Olsen hevder at selvtillit bare kan bygges på basis av prestasjoner og fortsetter – det er ikke nok å klappe i hendene og si ”kom igjen, vi er veldige gode, vi kan vinne” hvis motstanderen moser deg ned. Hver gang. Selvtillit er altså ikke noe du har, men noe du får gjennom erfaring.

Min mor lærte meg å gå stolt og oppreist. Det ga meg en følelse av å eie hele verden. Hun var flink til å oppmuntre og gi ros. Hun heiet når jeg gikk i motbakke og var raus når jeg nådde de målene jeg satte meg. Det ga min selvtillit en god start, noe jeg har hatt stor nytte av senere i livet. Som da jeg som trener i judo traff Liv Ingrid på ti år. Hun var så unnselig at hun gikk bakerst, selv når hun gikk alene. Jeg var tenåring, og uten den helt store trener erfaringen, men jeg brukte mors metode. Jeg ga Liv Ingrid enkle oppgaver etterfulgt av ros når hun lyktes. Når det gikk trått, heiet jeg på henne. Sakte men sikkert fikk hun til kastene, ble god til å vippe andre ut av balanse, og med sin kraftige benbygning ble hun en mester i å holde de mer spinkle jentene nede i et fast grep. I sitt første mesterskap vant hun sin klasse. Det var min første erfaring om betydningen av å bygge selvtillit gjennom prestasjoner.

Senere lærte jeg at selvtillit ikke kom av bestandig å ha rett. Det gikk mer på å ikke være redd for å ta feil. Jeg forsto at jeg ikke kom til å forbedre meg om jeg bare fortsatte å gjøre det jeg alltid har gjort. Jeg måtte lære meg å bli komfortabel med det ukomfortable. Jeg var, som mange på min alder, redd for å ta ordet i en forsamling. Jeg meldte meg av den grunn inn i sosialistisk ungdom, og ble raskt formann. Formuleringsevnen og gleden av å stå foran en forsamling utviklet seg raskt. Det som driver en framover er ens egne valg. Når var mors oppmuntring og heiing borte. Jeg stod på egne ben og merket fort at jeg måtte gjøre meg selv uavhengig av andres ros og positive tilrop. Mottoet ble: Vent ikke på at andre skal skryte av deg. Gjør det selv. Jeg bygde meg en mental seierspall. Hver gang jeg følte jeg lyktes med noe, lukket jeg øynene, strakk hendene i været og mottok folkets hyllest. Jeg har vært oppe på pallen langt flere ganger enn Bjørn Dæhli noen gang kunne drømme om. Jeg er der nesten hver dag.  Det er en gratis opplevelse, et øyeblikk i nytelse, og det hjelper faktisk på selvtilliten.

Hvorfor er det nødvendig med egeninnsats? Mange sliter med er å bli opphengt i hva andre syns. Du må innse at du ikke kan bli likt av alle. Hev deg over kritikk. Alle mener noe om alle. Du kan ikke kontrollere det.

Det å ikke være nyttig gir mange en følelse av å være verdiløs og ubrukelig. Vår nye LO leder bygger opp under begrepet nyttig - hun knytter det til å være i fulltidsjobb, deltid er B laget. All vår identitet i dag en knyttet til arbeid og begrepet nyttig. Denne definisjonen av nytte er lagret i hjernen vår. Å være verdifull bare fordi vi eksisterer virker for enkelte for godt til å være sant. Det er liksom ikke nok at livet er et mirakel.

Kathrine Aspaas i sin bok Raushetens tid:

Og jeg har en drøm: Når jeg er en gammel dame, er det like vanlig å lufte sjelen som å pusse tennene.

Ha en god helg kjære leser.