Pingvineffekten - Øyvind Neeraas

Jakten på det normale barnet.

Platon (427 - 357 f. Kr.) utarbeidet et filosofisk system som betegnes som et av verdenshistoriens største bragder. Systemet har faktisk dominert Vesten fram til nå. Denne mannen ville oppheve båndet mellom foreldre og barn. Han mente barn burde tas fra sine foreldre etter fødselen og oppdras av offentlige institusjoner.

 Platons tanker hadde ingen grobunn da jeg vokste opp på femti og sekstitallet med en mor hjemme og en utearbeidende far.

Fra 70 tallet gikk utviklingen en annen vei.
Likestilling og behov for at begge foreldre var i fullt arbeid banet vei for barnehager, et sted hvor barns lek og utvikling stod i fokus.  Platons tanker om å ta barnet fra sine foreldre og oppdras av staten var fjern. Jeg var personlig mer redd for en utvikling der barn fikk for mye voksenkontakt og en styrt hverdag.

Jeg ble ikke beroliget av at lærerlaget på 90 tallet gikk ut og sa de ønsket at alle barn skulle ha lovbestemt rett til barnehagetilbud, og at dette måtte sees som en del av undervisningssystemet.

Dette synet ble fulgt opp politisk.

Kristin Halvorsen skrev som finansminister følgende i en artikkel:

Barnehager er bra for barna, men det er også bra for økonomien. På kort sikt frigjør det arbeidskraft, og på lang sikt vil det, som en frivillig start på utdanningsløpet, være en viktig brikke i å bygge opp landet til en kunnskapsnasjon. Det er kort sagt et kinderegg. Bak hver av de ungene som får plass, står det foreldre vi trenger sårt i arbeidsstyrken

Målet var lovbestemt rett til barnehageplass.

I kjølevannet av den debatten fulgte en del avisartikler.

"Slik ble Sondre et problembarn" lød en overskrift i VG. I ingressen stod det:

Regjeringen har et problem. Kommunen har et problem. mamma Ragnhild Tornæs fra Bærum har et problem. 15 måneder gamle Sondre er problemet.

Hvorfor var Sondre et problem for regjeringen, kommunen og sin mor? Jo, fordi han ikke fikk plass i barnehagen.

Nå er det problemet løst etter en gigantisk barnehageutbygging.


Lærerlagets uttalelse for tiår tilbake om rett til barnehage er på plass.
Hva så med innholdet - lærerlagets mål at barnehagen måtte sees som en del av undervisningssystemet?

Fem elever ved Dronning Maud ble intervjuet av Adresseavisen. De skulle alle bli førskolelærere. De poengterte i intervjuet at førskolelæreryrke ikke var et husmoryrke. - Det er slutt på den tiden at barnehagen er en oppbevaringsboks, nå gir vi barna mer eller mindre en psykisk evaluering de kan ta med seg inn i skoleverket, uttalte den ene 19 åringen.

Hvor er motkreftene?

De finnes heldigvis. Jeg anbefaler boken "Hva skal vi med barn?" av Simen Tveitereid.

Hvorfor skrev jeg denne bloggen?

Det gjorde jeg etter å ha lest boken "Mestrer, mestrer ikke. Jakten på det normale barn." Skrevet av Mari Pettersvold, sosiolog, førstelektor og leder for Senter for barnehageforskning ved Høgskolen i Vestfold og Solveig Østrem Ph.D. i teologi og førsteammenuensis ved Høgskolen i Vestfold.

De dokumenterer en utvikling i barnehagene der det jaktes på målbare verdier gjennom en kartlegging av barn med sikte å finne en standarisering av det normale barn som et ideal. Som de sier i boken:

Alminnelige sider ved det å leve gjøres til gjenstand for noe ualminnelig. Dermed følges det opp i form av tilbud om spesiell hjelp til barnet og veiledning til foreldrene. Dersom vi skal vite alt om barn i den hensikt å fjerne alle  "feil" , aksepterer vi tilstanden Basil Bernstein omtalte som "The Totally Pedagogised Society".

Eller for å ta den helt ut; Platons ide ser ut til å bli satt ut i livet.


Pettersvold og Østrems bok var en tankevekker for meg.

Boken bør leses av alle småbarneforeldre og andre som jobber med barn!










http://www.dagbladet.no/2012/03/15/kultur/debatt/kronikk/oppdragelse/barnehager/20693083/

http://www.psykologforeningen.no/Fag-og-profesjon/Fagblogger/Birgit-Vallas-kommuneblogg/Jakten-paa-det-normale-barnet








.