Pingvineffekten - Øyvind Neeraas

Møte med 50 hedmarkinger

Jeg ble invitert til HLF Rena av leder Ella Gjærum. - Jeg vil lage et noe annerledes møte, sa hun - vi har blitt for mye "pensjonistforening" og står fast i et spor. Jeg foreslo at vi benyttet oss av erfaringene fra Frisk - syk? Nei, et stedet midt mellom der lokallaget går offentsivt ut og inviterer medlemmer av andre foreninger, sørget for markedsføring og forhåndsmelding i avisene. Ella gjorde en meget god jobb med markedsføring.

Jeg har nylig gjennomført lignende møter i HLF Akershus, HLF Skodje og nå HLF Rena.

Måtte gni søvnen ut av øynene tidlig morgen fredag og finne et ledig sete på regionstoget over Røros til Rena. NSB markedsfører turen som en opplevelse. Ikke vanskelig å være enig i det. Tog er behangelig. Naturopplevelsen enorm, men jeg hater fløyten som uler ved hver overgang, og det er det mange av ned Østerdalen. Minner meg om en annen lyd jeg kjenner så alt for godt.

Rena stasjon ble jeg møtt av Ella og hennes mann. Smilene, men også litt nervøs for hvor mange som kommer til møtet - Møter det tjue stykker e je fornøyd, sier hun på kav hedmarksdialekt. Dette er fyrste gongen vi gjer noe slekt. - Vi har jo bare 90 medlemmer totalt og de aller fleste e passive medlemmer.

Lokalet ved Østerdalen hotell var klargjort. Det var bare å plugge i datamaskinen og minnepinnen.
En halv time før start kom folk fra hele Østerdalen. Kaffe maskinen var første stoppested

Da alle hadde ankommet var lokalet fylt opp med 50 deltakere. Imponere spør du meg. Vi var over oss av begeistring da det møtte 250 på arrangement i Trondheim med et befolkningsgrunnlag som ikke tåler sammenligning.

Ellen var som et stort glis, smilte fra øre til øre. Gledet seg over det største fremmøte på flere år. Foto deler av forsamlingen.

Det er slike møter som gleder en enkel sjel. Forsamligen ga en utrolig god tilbakemelding underveis. Aktive i mumling med hverandre når tema ble tatt opp, latter og alvor. Utveksling av erfaring og undring. Spennet mellom erfaringer blant tilhørerne var stor når det gjaldt hørselhemming og tinnitus.
Jeg elsker dialogen som oppstår i slike møter mellom mennesker. Jeg er av den oppfatning at dialog ikke handler om enighet, men om forståelse.

I pausen kom jeg i kontakt med en eldre dame med et skarpt blikk og lett latter. Hun var opptatt av at vi gjennom vår historie før bare hørte naturlige lyder fra vind, vann, fugler og dyr. - Som da jeg vokste opp, poengterer hun -  i dag utgjør disse lydene bare en liten del av lydbilde. Det er lyder over alt, biler, traktorer, musikk på kjøpesentrene, brølende fly, og musikk på øret, ja det gelder nå mest ungdommen da, smiler hun.
l
Det som kansje gledet Ellen mest var at det for første gang, så langt hun kan huske tilbake, var møtt opp ikke medlemmer som knapt hadde hørt om HLF.  Her er hun i dialog med en av dem. (vedkommende ga tillatelse til at foto ble tatt og omtalt)

En av mine kjepphester er at vi i større grad enn nå kan variere tema og innhold på medlemsmøter, ta kontakt med andre foreninger som har kronikere som medlemmer, tenke nytt. Det er mer likhet enn ulikheter mellom oss. Vi har mye å lære av hverandres erfaringer. Ved å gå sammen om f.eks et par felles møter i året når vi langt flere. Jo flere foreninger, jo bedre økonomi til å invitere aktuelle forelesere selv på mindre steder som f.eks. Rena. Ellen har tenkt å ta opp tråden. Jeg ønsker henne lykke til.

Det ble en god natts søvn, klokkealarm klokken 6 neste morgen og en laaaang togtur hjem over Hamar. Denne gang med få stopp og nesten uten den irriterende lyden fra togets fløyte.

Hva passer som dagens ord

Man ser store
ting i dalen,
bare små ting
fra fjelltoppen.
    G.K. Chesterton