Pingvineffekten - Øyvind Neeraas

En kjempegod dag!

 Livet er det som skjer med deg når du er opptatt med å legge andre planer. (John Lennon)
Som sagt så gjort. Jeg legger boken fra meg, skifter arbeidstøyet med en lett bukse og en hvit Tskjorte. Uten farger og banal tekst, liker dem beste ensfarget. Ikke glad i short heller. har sett nok av mannfolk over førti gå i rutete shorts, hvite stilker med grå sokker ned i bruke sandaler. Selv ikke 20 grader og stekende sol får meg på andre tanker.

Gjør noe så spesielt som å gå ned til øra, der elven svinger og ender i saltvann. Har bodd i kommunen i tre år, aldri vært her før. Vant med å kjøre bil, men lest om stedet har jeg. Her bodde husmennene, nederst på rangstigen. Det står fremdeles råtne falleferdig hus fra den tiden, fredet av riksanikvaren, men ikke vedlikeholdt. Andre eiendommer er godt vedlikeholdt, veien smal og stiene bevart. Det lukter sjø og havbrisen kjøler varm hud.

De overlevde på to tønner potet og fisk fra havet, har jeg lest. De som satt utenfor sjøbodene og pikket ut skjell etter nattens fangst. Greit å gå slik og ha kunnskap om tiden da øra oppstod. Vendt mot øst ser jeg storgårdene i åsen med brede belter dyrket mark. Nå er de priviligert de som bor her, eksotisk, mellom en elv og saltvannet, stillhet, små lyder av kvitter fra noen fugleunger i bringebærkrattet. Et ekorn.. Knepp av ekorntenner. Kongleresterdrysser. Den stille kulden, skrev Sigmund Mjelde. Minnes de ordene fra en av mine favorittbøker.

Han er 79, jeg spør ikke etter hennes alder. Lett kledd, slank, klart blikk. Hun smiler. - God tid?  Jeg nikker. Ta en kaffekopp med oss. Han forteller om en oppvekst på øra som en av 9 barn, en liten husmannsstue på 38 kvadratmeter. Trappen opp til loftet var bratt som en loddsnor. Jeg lytter, han forteller om tiden da naboene kom til elven, vasket klærne i det som en gang var klart rent vann. Om de to fiskerne som falt i sjøen i tjuetre minusgradet og ble dratt opp som istapper. Kaffen er fyldig. - Jeg bruker trakter, men legger i kokekaffe, sier hun. Kjeksen var iblandet peanøtter.

Vi berører selvsagt utviklingen de seneste 50 årene. - Vi er på vei til å bli informerte idioter, sier han, Vi flommer over av såkalt kunnskap, som ikke er kunnskap, kun ren informasjon. Vi drikker kaffe, spiser kjeks med peanøtter. Visdom er som en klar, kjølig dam, tenker jeg - du kan stige i den fra alle kanter.

Takker for kaffen, rusler hjem. Glad for at jeg la fra meg boken og arbeidstøyet for to timer siden. Burde kansje gjort det oftere. Møtt folk ansikt til ansikt. Folk jeg haster forbi på butikken, knapt registrerer.