Pingvineffekten - Øyvind Neeraas

Hva hindrer oss i å leve et meningsfullt liv?

 

 

I mine foredrag ber jeg ofte forsamlingen skrive ned alle suksesser de har hatt i sitt liv. Jeg supplerer med at jeg ønsker to i salen opp på podiet for å redegjøre for sine suksesser. Det blir svært ofte stille i salen, jeg observerer redde flakkende blikk. Suksess, jeg? Hadde han nå bare spurt om tabber….

Jeg har alltid likt å stå foran en forsamling og formidle et budskap. Da jeg i 1994 bestemte meg for å holde foredrag om livet, følelsene og andre tema knyttet til det å være menneske, tok jeg et langt og tøft sprang i min karriere som foredragsholder. Mitt første oppdrag var i Sverige. I salen satt fire hundre tillitsmenn fra et norsk boligbyggelag. Jeg slet meg gjennom to timer og følte at jeg fikk god respons. Folk i salen lo på de stedene jeg hadde lagt inn humor og sang med der jeg hadde lagt inn allsang. Etter foredraget kom jeg i snakk med en av de andre foredragsholderne. Han var en meget erfaren og dyktig foreleser som hadde mottatt stående applaus for sitt innlegg. Vi snakket om løst og fast og begynte å kaste ball med hverandre. Jeg spurte direkte hva han mente om mitt foredrag. - Ja, jeg vet ikke helt, sa han. Jeg ble usikker. Og så sendte han en hard og direkte ball til meg: - Du manglet en rød tråd. Jeg falt av underveis. Dette hadde du ikke taket på. Ballen traff meg midt i magen og slo nesten luften ut av meg.

 

Da jeg mottok ballen kunne jeg trodd at han, som den dyktige foreleseren han var, forvaltet sannheten om meg som foredragsholder. Jeg kunne tenkt at han var en arrogant dust. Jeg kunne tvilt på egne ferdigheter, og konkludert med at slike foredrag ikke var noe for meg. Jeg valgte ingen av delene. Jeg bestemte meg for å tolke hans utsagn som noe som var sant for han selv. Jeg måtte kort og godt undersøke den ballen han kastet til meg. Da jeg undersøkte ballen, fant jeg fort ut at han stilte krav til meg som om jeg ikke har gjort annet enn å holde foredrag for forsamlingen på flere hundrede mennesker. Han hadde minst tjue års erfaring. Jeg hadde ingen erfaring. Han forventet noe av meg som jeg ikke forventet av meg selv. Utsagnet var hans sannhet, ikke min. Den ballen han kastet til meg var altså ikke min. Den var hans. Jeg kunne legge den fra meg. Hadde jeg tatt imot ballen og beholdt den, ville jeg antakelig sluttet å holde lignende foredrag. I dag er jeg en ettertraktet foredragsholder i disse emnene.


Jeg gjentar gjerne: Den største motstander vi møter i livet er ofte oss selv. Det er gjerne egne tanker og tvil som gjør at vi holder igjen med mål og drømmer. Hele vårt samfunn er bygd på at vi er redd for å dumme oss ut eller bli mislikt. Det er selve samfunnslimet. Derfor kan det være vanskelig å gjøre noe nytt. - Gjør det selv om det føles galt, pleide min mor å si til meg. Det har vært en av de viktigste rådene jeg har fått i mitt liv.


Vi møter mange murer underveis i vårt liv. Skal vi komme videre må vi lære oss å bli kjent med murene som stenger for personlig utvikling. Når murene er avslørt må de forseres. Jeg skal i påfølgende blogger gp gjennom de murer jeg, og mange med meg har møtt.