Pingvineffekten - Øyvind Neeraas

Undrer meg over skilpaddens langsomme vals..

Lokalsendingene fra Trøndelag har den siste tiden ønsket sine lyttere velkommen med å fortelle oss hvor dårlig sommerværet har vært og er i Trøndelag. Jeg tenker: Hvorfor bruke energi på noe ingen kan gjøre noe med? Er lei av sutringen om vær og vind. Gleder meg over dager som denne, 16 grader, overskyet med en lett bris som holder mygg og knott på god avstand. Sitter med en kopp Kjeldsberg frokostkaffe, den gule posen dere har sett i hyllene på Rema 1000. Leser Adressavisen, bruker bare 5 minutter da den er tynn som et løvblad fylt opp med sommerintervju; Hva spiste du til frokost? Hva gjør du i det dårlige været? Bla bla... Gleder meg til å ta fatt på en ny dag i hagen. Bedre hagevær enn det vi har hatt i sommer skal man lete lenge etter. Det å se gleden i de små nære ting synes å ha gått lokalsendingene hus forbi. Er det rart vi har blitt et rastløst folkeslag med behov for timer i meditasjon og yoga.






Skimter bakenden til kona i skråningen, luker ugress og gleder seg over en ny plante som har slått rot.

Av en steinur har hun i løpet av to år skapt en skråning til glede og beundring. Det gror der hennes lange, etterhvert litt rynkete, hender skaper i jorden. Hvert eneste frø blir kjærlig behandlet.








Jeg blar over til side 362 i boka Skilpaddens langsomme vals av den franske forfatteren Katherine Pancol. En bok med en virvelvind av historier forsynt med et lekkert galleri av personer. Da jeg leste hennes første bok Krokodilens gule øyne, det var i påsken, fikk jeg lyst til å sende henne en mail. I løpet av 10 minutter kom fikk jeg svar. Så kort avstand er det blitt mellom oss, mellom meg og forfatteren i Frankrike. Da hun lanserte Skilpaddens langsomme vals i vår fortalte hun forlaget i Norge at hun hadde fått en e-post fra en kjekk mann i Norge. Uvanlig, forstod jeg, da hennes bøker "bare" leses av kvinner. Nå er vi venner på Facebook og jeg kan følge hennes forfatterliv.






Vi tilbringer i dag nesten en tredjede av vår våken tilstand i en virkelighet våre foreldre ikke ante noe om. Jeg tenker; men det er bare utenpå. Inni er vi lik de mennesker som har levd før oss. Den samme kroppen, de samme følelsene, de samme tankene, de samme forelskelsene, det samme behovet for å lese/høre historier. Det kansje vidunderligste månediktet i verdenslitteraturen ble skrevet av en kvinne med navn Sapfo som levde på Lesbos omkring år 700 før Kristus,

Stjernene rundt en full, blank måne
blekner og blir helt borte, mens den
skinner på jorden

Glede er grunnlag for trivsel, og trivsel er grunnleggende for vår evne til å leve et godt liv. Av den grunn søker jeg opplevelser som gir meg en følelse av glede. Jeg skrur av radioen, legger reporteres stemme død. Værmeldingen i Trondheim for denne uken; Sol 5 av 6 dager, temperatur 14 - 16 grader.