Pingvineffekten - Øyvind Neeraas

Kvinnekamp - en historie som forsvant, hvorfor?

Jeg lærte om annen verdenskrig på skolen, og under tiden som elev ved befalskolen. Jeg  har jeg lest utrolig mye stoff om annen verdenskrig i voksen alder. Ikke før nå, i det jeg leser en nylig utgitt bok av Kristin Hatledal med tittelen; Kvinnekamp. Historia om norske motstandskvinner blir jeg kjent med kvinnenes historiske innsats. Og jeg spør meg selv - hvorfor?

En av de mest markante kvinnene fra motstandskampen , Helga Stene, så etter krigen at det kun var mennenes innsats som ble en del av motstandshistorien. Hun søkte allerede i 1949 om midler til å skrive om kvinennes innsats, søknaden ble avslått av forskningsrådet den gang. Hun fikk lignende avslag 17 år på rad. Da det i 1976 ble utlyst midler til forskning i kvinneaspektet innenfor humanistiske fag, søkte Stene igjen om penger til prosjektet. Etter fire år hadde hun enda ikke fått svar. Tre år etter døde hun.

Den boken jeg har foran meg burde kommet ut på 50 tallet. Vært pensum på skolen på lik linje med annen litteratur fra krigen. Av en eller annen grunn synes det som det offisielle Norge ikke ville fremheve kvinnenes innsats. Jeg gremmes.







Boken har mange utrolige historier. Historien om Marie Hillestad kan kansje belyse kvinnenes manglende vilje til selv å fremheve egen innsats.Hun opererte som kurer fra Møsstrand i Telemark og var en av de usynlige hjelperne bak tungtvannaksjonen på Vemork. Mennene skrev seg inn i historien, mens viktige kvinner som Marie kom i bakgrunnen. Med dekknavnet "Grethe" fraktet hun meldinger fra fjellgården til Rjukan, en strekning på 5 mil. På sykkel og på ski. Hun klarte seg gjennom alle krigsårene uten å bli oppdaget selv om hun kom ut for flere farlige situasjoner. Den øverste allierte i Norge, general Androw Thorne, spurte spesielt etter henne da han i 1945 kom til Norge. Han ønsket å treffe henne personlig, men Marie avslo invitasjonen, hun var ferdig med krigen. Hun hadde nylig møtt igjen sin kjæreste. Ved årskiftet 1945 - 46 stod bryllupet, med Marie kledd i en kjole laget av falskjermsilke.

Rigmor Hansen var engasjert i motstandbevegelsen. De ble tidlig en morgen oppsøkt av Gestapo som fant store mengder sprengstoff i kjellerboden til familien. Noe av sprengstoffet hadde de koblet til telefonapparatet til statspolitimannen Arneberg. Han ble drept da han tok av telefonrøret. Hun ble arrestert og utsatt for grusom tortur. Hun holdt tett. 29 oktober 1942 var det slutt på lidingene. Hun ble drept av Gestapo. Dødsårsak kvelning. Etter krigen ble det holdt en minnestund og avduka en minneplate på arbeidsplassen til Rigmor. På minneplata stod det: Hun falt for at vi skulle leve.

To av svært mange historier i denne utrolige boken som endelig bringer kvinnenes innsats i motstandskampen fram i lyset. Boka er godt skrevet og kan absolutt anbefales.

Men jeg undres over hvorfor kvinnekampen ble en historie som bare forsvant ut i det blå......