Pingvineffekten - Øyvind Neeraas

Jeg gråter for Anene Booysen

En kort, litt bortgjemt artikkel, i en avis som over første sidene er opptatt av lavkarbo, bedre sexliv, hva er bra for hjertet ditt og lignende "du" oppslag, rører ved noe helt vesentlig i meg.
Jeg kjenner klumpen i halsen, opplever et press mot tårekanalene. Artikkelen begynner slik:

På en høyde over den lille byen Bredasdorp, sør for Cape Town, ligger en steinhaug dekket med blomster. Haugen er gravstedet til 17 år gamle Anene Booysen.

Anene ble, som jenta i India nylig, gjengvoldtatt. Etter voldtekten snittet gjerningsmennene opp magen hennes, tok ut innvollene og brakk bena hennes. Før hun døde rakk hun å peke ut gjerningsmennene for politiet. En av dem var ekskjæresten.

Voldtekter skjer daglig i dette landet. 64 500 voldtekter ble anmeldt til politiet i fjor. Det er over 150 hver dag. Politiet anslår at det virkelig tallet ligger på en halv million voldtekter. De fleste ofre er barn. En fellesnevner er brutaliteten. Ølglass, grillspydd tas i bruk og kropper blir brent. FN betegner det som en "pandemi av seksuell vold."

Hvor er den internasjonale presse? Hvor er de ansvarlige redaktørene i Norge? Hvor er kvinnebevegelsen? Hvor er menns engasjement?

Tore Strømøy trygles om mer "Tore på sporet"  dekker Dagbladets første side denne dagen.  Vi gråter vår ukentlige dose når Tore leder barn fram til sine biologiske foreldre. Jeg gråter for Anene i dag. Leser samtidig at liket av en mishandlet jentekropp ble funnet dagen etter Anenens begravelse uten Cape Town. Ge - Audrey Green, 19 år. Voldtatt og drept på grusomste vis av en bekjent. Nok et tall i statistikken

Takker journalist Ellen Sofie Lauritzen for artikkelen. Går en helg i møte med "du" overskrifter i landets aviser. Nyter min vin til maten og håper på et langt og godt liv.