Pingvineffekten - Øyvind Neeraas

 

 

Menigheten er de minst grådige

Dekket frokostbord med påskeservice, bløtkokt egg, og en sol som blender. Det er lørdag før palmesøndag. Jeg hører på programmet ut i naturen på P1. En lett engasjert biskop Laila Riksaasen Dahl har tatt lederen i Naturvernforbundets plass og åpner sine argumentrekker med:  Jeg tenker.
























Hun tenkte mye omkring oljeutvinning. Hun tenkte at vi nå måtte la denne ressursen ligge der den naturlig hørte hjemme; på havet bunn. Hun pekte særlig på oljeressursene vi hadde i Nord, men ville ikke nevne Lofoten spesielt, da det var partipolitikk.

I intervjuet trålte hun gjennom det meste av den partipolitiske debatten i Norge når det gjelder miljøpolitikk. Hun fremstod som en overdommer i kraft av sitt kall som Guds tjener på vår arme jord.
Greit, jeg har hørt dette før fra biskopene. Jeg kjenner historien fra århundreder før oss der kirken  stod fram som en politisk kraft.

Det var da hun avsluttet intervjuet med å peke på grådighetskulturen i samfunnet jeg virkelig reagerte. Jeg hadde nylig lagt inn en bit av et hjemmebakt horn med multesyltetøy i munnen og var nær på å spytte det ut da hun uttalte at de som var medlem av menigheten var de minst grådige i samfunnet.

Det var nok en liten glipp vil jeg tro, men setningen ble hengende der og var nok oppriktig ment.

Jesus lærte oss at intellektuell overlegenhet ikke er et krav man må fylle for å oppnå åndelig modenhet. Han tok ofte et oppgjør med høyt utdannede tåper.