Mange leter etter verktøy for å kunne mestre plagenee

Kan man, som mange leger gjør i dag, opptre med en lukket skråsikker holdning overfor er så mangeslungent fenomen som komplementær og alternativ behandling? Er det riktig av leger å avfeie utøvere som useriøse, i stedet for å invitere til dialog?

Jeg har erfart at mange kronikere/langtidssykemeldte ikke bare er ute etter en behandling som kurer lidelsen. Mange er ute etter å forstå symptomene sine, andre igjen leter etter et verktøy for å kunne mestre plagene. Disse behovene dekkes i alt for liten grad innenfor dagens helsevesen. Derfor er dialog over grensene viktig.