Jeg møter en svært voksen forsamling

Jeg har fremført foredrag i svært mange typer forsamlinger siden 1992. Lørdag 21 apil ble jeg bedt om å holde et foredrag for likemenn i HLF Hedmark på Hamar. "Du møter en svært voksen" forsamlingen var meldingen jeg fikk fra studielederen. Snittalderen lå godt over 70 år. Mange med så store hørselssvansker at de hele tiden måtte følge forelesningen min på tolkeskjerm. Slik fikk jeg ikke øyekontakt. Det ga meg en ny erfaring og utfordring.

Underveis tenker jeg at vi har så lett å sette folk i bås. Foran meg har jeg en utrolig erfaringsbase. En gjeng mennesker, som til tross for god alder, bruker  mye av sin fritid til å hjelpe andre med hørselsvansker.Mon tro om neste generasjon har en like stor vilje til å stå på for sine medmennesker?

Vi oppretter straks kontakt, toveiskommunikasjonen fungerer, de mumler sammen omkring problemstillinger som dukker opp, våkne, kvikke i replikken og utrolig flink til å gi tilbakemelding underveis. Samtidig er forsamlingen så uanstrengt naturlig og avslappet.

I pausene får jeg personlige historier og takk for å ha gitt dem litt påfyll. Mange ønske besøk av meg i egen lokalforening. Mye energi å ta med seg på toget hjem til Trondheim

Jeg fant fram et visdomsord av William Blake:

Se verden i et kort av sand og
himmelen i en blomsterbunn.
Håndflaten er uendelighetens land,
    evigheten er sekund.