Pingvineffekten - Øyvind Neeraas

KUTT I TRYGDEN - viser at mange har restarbeidsevne

Her presenteres dette som en nyhet. Dette har vi da visst lenge i Norge. Problemet er at de som går på trygd og har lyst til å jobbe, ikke kommer inn på arbeidsmarkedet. Det blir å snu det på hodet å kutte i trygden. Hva tilsier at arbeidsgiverne i Norge da åpner for å ta inn folk med trygd?

Dette bygger bare opp under myten om at de som får uføretrygd er latsabber som ikke orker å jobbe. Det å bli syk skal straffes økonomisk. Tøv.

Slik gikk det da de kuttet trygden i Nederland

- Dette viser at mange uføre har betydelig arbeidsevne, sier Frisch-forsker Simen Markussen.

Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no

Tekst:

• Bente Bjørndal, Cecilie Langum Becker - Dn.no

Fredag 21.12.2012, kl. 17:37

Skriv ut 20

FAKTA: Trygd og pengebruk i Norge 2013

Uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og sykepenger legger nå beslag på fem prosent av verdiskapingen i Norge. Det er ille nok, og det skal bli verre. De trygdede skal bli flere og de yrkesaktive færre de kommende årene, skrev Dagens Næringsliv forrige uke.

Les også: Uføre på jobb

Nå har to nederlandske og én amerikansk forsker publisert ny trygdeforskning, som kan være relevant for Norge.

For etter å ha studert effektene av innstrammingen i uføretryden i Nederland i 1993, fant de tre forskerne Lex Borghans Anne C. Gielen og Erzo F.P. Luttmer at lavere trygdeutbetaling førte til økt arbeidsinnsats blant trygdemottakern.

Les også: Kun fire av ti har uføredekning gjennom jobben

Les også: – Et hån mot oss som sliter

Nesten ingen inntektstap

Frisch-forsker Simen Markussen har forsket mye på temaer knyttet til trygd og sykepenger, og mener forskningen er svært interessant.

- Forskerne har sett på en reform i uførepensjonen i Nederland, der det strammes inn i hvor mye uførepensjonister får utbetalt. Man ser at for de uføretrygdede der, ble det nesten ingen inntektstap, sier han.

I Norge har uføredebatten rast i flere år. Norge bruker omtrent ti prosent av hele statsbudsjettet på å betale folk i arbeidsfør alder som ikke jobber (se faktaboks).

- Burde man gjøre en slik innstramming i Norge også?

- Å gjøre en slik innstramming blir en politisk vurdering, sier Markussen.

Skjerpet kravene

Innstrammingen i Nederland innebar blant annet at de medisinske kravene ble skjerpet, samtidig som at utbetalingene ble redusert.

To år etter reformen ble implementert var 93 prosent av dette inntektsbortfallet erstattet. 31 prosent ble erstattet av andre stønader, mens 62 prosent ble erstattet av mer arbeidsinntekt.

Les hele rapporten her (ekstern lenke).

- Omtrent seks av ti kroner ble erstattet av mer arbeid, mens tre av ti kroner ble erstattet av andre stønader. Sistnevnte har vi også sett i Norge med innføringen av AFP, sier Markussen.

Les også: Nå skal NAV svare deg innen et halvt minutt

Mindre penger, færre uføretrygdede

Et av hovedfunnene, ifølge forskerne selv, er at det kan være betydelig kapasitet blant de uføretrygdede. Forskerne konkluderer med at arbeidsinnsatsen ikke bare begrenses av sykdommen, men også av økonomiske insentiver.

- Det som er viktig i denne forskningen er at det blant mange langtidsuføre finnes en betydelig arbeidsevne, sier Markussen.

- Tror du folk jobber mer fordi de i virkeligheten ikke har vært uføre i så stor grad som trygden tilsier, eller tvinges de til å utføre arbeid de egentlig er for syke til for å opprettholde livssituasjonen sin?

- Det at de fleste i snitt greier å skaffe tilbake mesteparten av inntekten betyr at de har noe arbeidsevne, men det betyr ikke nødvendigvis at det er juks. Det kan imidlertid være problematisk for noen å gå tilbake og jobbe, og det vil alltid være noen som taper på en slik innstramming. Men det er klart at dersom ordningen er mindre sjenerøs, vil man også få færre uførepensjonister

http://www.abcnyheter.no/penger/oekonomi/2012/12/21/slik-gikk-det-da-de-kuttet-trygden-i-nederland