torsdag 27. september 2012
søndag 23. september 2012
STUND TIL ETTERTANKE
Det er søndag. Jeg gikk tidlig ut i dag, klokken var knapt passert 0900. Kald høstluft, skyfri himmel og et vann uten krusninger. Lett skodde langs vannkanten. Brukte favorittsluken. Tok ikke lang tid før den første ørreten satt fast. Slike stunder gir tid til ettertanke.
Der, nettopp slik de er,
klare duggdråper samler seg
på røde lønneblader,
se på de røde perlene
I en slik stille stund tenkte jeg på at det ut i verden har vokst fram er nytt stort forskningsfelt; et radikalt nytt syn på vår egen indre verden - vårt indre mentale liv. Det som foregår i universets mest komplekse struktur, den menneskelige hjerne.
Hva er det som får folk til å tro at kunnskap er den ufordøyde informasjonen som ligger i bøkene, på nettet eller andre medier? Er det ikke slik at det først kan kalles kunnskap når informasjonen vi laster inn blir tatt opp av en levende hjerne og satt inn i en sammenheng?
De fleste synes å være enige om at det finnes et nivå over kunnskapen kalt visdom. Skal du nå dit må du kunne vurdere den kunnskapen du har, for eksempel når og hvordan du skal bruke den..
Kan du, med all din
vitenskap, fortelle meg
hvordan og hvorfra dette
lyset kommer inn i sjelen?
Min mor, som knapt gjennomførte folkeskolen, hadde nivået kalt visdom inne. De fleste leger jeg har møtt etter at jeg ble rammet av en kronisk lidelse har ikke vært i nærheten. Som barn tror vi på alt som blir sagt. Vi er programmert til dette, fordi vi ennå ikke har hatt anledning til å gjøre våre egne erfaringer.
Var det noe Sokrates var skeptisk til , så var det folk som trodde de visste.
Dette ble kansje litt usammenhengende. Men ofte faller tankene inn slik. En mening er det nok tross alt.
Solstråler stakk meg i nakken. Termosen var tom for kaffe. På tide å pakke sammen, stikke hendene i lomma og tusle hjemover. I kveld møter RBK - Brann i Bergen.
onsdag 19. september 2012
Å FOREBYGGE HAR ALDRI VÆRT, OG ER IKKE PRIORITERT, DESSVERRE.
Svært mange av de som rammes av tinnitus kommer fra ansatte i bernehager og skoleverket. Årsaken er mest sannsynlig den vedvarende støy de er utsatt for over lengre tid. Nå slås det også alarm når det gjelder barna.
Samhandlingsreformen legger opp til å forebygge skader. Ved å forebygge reduserer man presset på helsevesenet, sykemeldingsbehovet minskes, og behov for uføretrygd blir mindre.
Det man legger inn i midler når det gjhelder forebygging vil på sikt lønne seg. Men, problemet er at svært få ser nytten. Forebygging kan ikke måles over kort tid, derfor blir det heller ikke prioritert. Dessverre.
http://www.hlf.no/Aktuelt/Nyhetsliste/Nyheter/Svart-hoy-stoy-i-barnehager/
onsdag 5. september 2012
Religion brukes til undertrykking av kvinner
Jeg tenker 150 tilbake i tid i Norge. Prester nekter å døpe barn født utenfor ekteskap. Menn ber kvinner, i fullt alvor og med bibelen i hånd, forstå at kvinnen er mannen underdannig. Kvinner har ingen rett til utdanning ut over folkeskole.
Nå får vi innvandring fra land som er på minst samme nivå som vårt eget land var for 150 - 200 år siden. Er det rart vi får problem? Denne filmen forteller en del om temaet.
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/864347/
mandag 27. august 2012
Kroniske lidelser en epidemi
For 100 år siden var det tuberkulose, spedalskhet og infeksjonssykdommer som tok tusener av liv.. I dag dør de fleste av oss av kroniske, ikke-smittsomme ssykdommer som hjerte- og karsykdommer eller kreft. Mange får behandling for disse sykdommene i mange år før de dør.
Andre kroniske lidelser som er utbredt i befolkningen, er psykiske sykdom, muskel- og sjelettsykdommer, fedme, kols og type 2 diabetes.
- Vi kan nesten snakke om en epedemi av kroniske sykdommer, sier direktør Geir Stene - Larsen i Folkehelseinstituttet til VG. Han sier videre: Moderne medisin kan behandle stadig flere i den akutte helsesituasjonen, men er ikke i stand til å hindre det kroniske sykdomsforløpet. Derfor er moderne medisin bare delvis vellykket. For å redde flere liv og forlenge levealderen må vi godta at det blir flere kronisk syke.
Etter 30 år i arbeidslivet, med kun en ukes sykemelding og ingen egenmeldinger, ble jeg selv rammet av invalidiserende tinnitus med følgeplager. Fra å ha en jernhelse, en mann som kunne stå på dag og natt, havnet jeg i sekken kroniske lidelser. Det var en tøff opplevelse.
Det som slo meg var mangelen på forståelse av å sette folk selv i stand til selv å mestre egne plager. Det er som Stene Larsen sier slik at moderne medisin ikke er i stand til å hindre kroniske lidelser. Vi må av den grunn, i mye større grad enn hva tilfelle er i dag, ta i bruk den nye viten om den tette forbindelsen mellom kropp og sinn. Tenke nytt, legge til rette for og bistå rammede med kunnskap om mestring.
Det forskes en del på området. Jeg legger ved en artikkel fra en doktoravhandling som viser at pasienter mestrer kroniske lidelser bedre med opplæring.
http://www.forskning.no/artikler/2012/juli/326911
For 100 år siden var det tuberkulose, spedalskhet og infeksjonssykdommer som tok tusener av liv.. I dag dør de fleste av oss av kroniske, ikke-smittsomme ssykdommer som hjerte- og karsykdommer eller kreft. Mange får behandling for disse sykdommene i mange år før de dør.
Andre kroniske lidelser som er utbredt i befolkningen, er psykiske sykdom, muskel- og sjelettsykdommer, fedme, kols og type 2 diabetes.
- Vi kan nesten snakke om en epedemi av kroniske sykdommer, sier direktør Geir Stene - Larsen i Folkehelseinstituttet til VG. Han sier videre: Moderne medisin kan behandle stadig flere i den akutte helsesituasjonen, men er ikke i stand til å hindre det kroniske sykdomsforløpet. Derfor er moderne medisin bare delvis vellykket. For å redde flere liv og forlenge levealderen må vi godta at det blir flere kronisk syke.
Etter 30 år i arbeidslivet, med kun en ukes sykemelding og ingen egenmeldinger, ble jeg selv rammet av invalidiserende tinnitus med følgeplager. Fra å ha en jernhelse, en mann som kunne stå på dag og natt, havnet jeg i sekken kroniske lidelser. Det var en tøff opplevelse.
Det som slo meg var mangelen på forståelse av å sette folk selv i stand til selv å mestre egne plager. Det er som Stene Larsen sier slik at moderne medisin ikke er i stand til å hindre kroniske lidelser. Vi må av den grunn, i mye større grad enn hva tilfelle er i dag, ta i bruk den nye viten om den tette forbindelsen mellom kropp og sinn. Tenke nytt, legge til rette for og bistå rammede med kunnskap om mestring.
Det forskes en del på området. Jeg legger ved en artikkel fra en doktoravhandling som viser at pasienter mestrer kroniske lidelser bedre med opplæring.
http://www.forskning.no/artikler/2012/juli/326911
onsdag 22. august 2012
NAV igjen dessverre
Det handler svært ofte om mangel på empati og evne til å kommunisere. I mitt virke som coach, og forfatter av bøker rettet mot mennesker med kroniske lidelser, får jeg ofte servert historier som ligner den som her er beskrevet i Dagbladets artikkel. Slike møter gjør folk nedstemt og i mindre stand til selv å mestre den situasjon de har havnet i. Det som skremmer er at dette ikke er enkelttilfeller, men synes å være en utbredt ukultur.
Når selv arbeidsministeren uttaler at hun er bekymret over sviktende service må det tas tak.
http://www.dagbladet.no/2012/08/22/nyheter/bok/nav/22889020/
lørdag 18. august 2012
En kjempegod dag!
Livet er det som skjer med deg når du er opptatt med å legge andre planer. (John Lennon)
Som sagt så gjort. Jeg legger boken fra meg, skifter arbeidstøyet med en lett bukse og en hvit Tskjorte. Uten farger og banal tekst, liker dem beste ensfarget. Ikke glad i short heller. har sett nok av mannfolk over førti gå i rutete shorts, hvite stilker med grå sokker ned i bruke sandaler. Selv ikke 20 grader og stekende sol får meg på andre tanker.
Gjør noe så spesielt som å gå ned til øra, der elven svinger og ender i saltvann. Har bodd i kommunen i tre år, aldri vært her før. Vant med å kjøre bil, men lest om stedet har jeg. Her bodde husmennene, nederst på rangstigen. Det står fremdeles råtne falleferdig hus fra den tiden, fredet av riksanikvaren, men ikke vedlikeholdt. Andre eiendommer er godt vedlikeholdt, veien smal og stiene bevart. Det lukter sjø og havbrisen kjøler varm hud.
De overlevde på to tønner potet og fisk fra havet, har jeg lest. De som satt utenfor sjøbodene og pikket ut skjell etter nattens fangst. Greit å gå slik og ha kunnskap om tiden da øra oppstod. Vendt mot øst ser jeg storgårdene i åsen med brede belter dyrket mark. Nå er de priviligert de som bor her, eksotisk, mellom en elv og saltvannet, stillhet, små lyder av kvitter fra noen fugleunger i bringebærkrattet. Et ekorn.. Knepp av ekorntenner. Kongleresterdrysser. Den stille kulden, skrev Sigmund Mjelde. Minnes de ordene fra en av mine favorittbøker.
Han er 79, jeg spør ikke etter hennes alder. Lett kledd, slank, klart blikk. Hun smiler. - God tid? Jeg nikker. Ta en kaffekopp med oss. Han forteller om en oppvekst på øra som en av 9 barn, en liten husmannsstue på 38 kvadratmeter. Trappen opp til loftet var bratt som en loddsnor. Jeg lytter, han forteller om tiden da naboene kom til elven, vasket klærne i det som en gang var klart rent vann. Om de to fiskerne som falt i sjøen i tjuetre minusgradet og ble dratt opp som istapper. Kaffen er fyldig. - Jeg bruker trakter, men legger i kokekaffe, sier hun. Kjeksen var iblandet peanøtter.
Vi berører selvsagt utviklingen de seneste 50 årene. - Vi er på vei til å bli informerte idioter, sier han, Vi flommer over av såkalt kunnskap, som ikke er kunnskap, kun ren informasjon. Vi drikker kaffe, spiser kjeks med peanøtter. Visdom er som en klar, kjølig dam, tenker jeg - du kan stige i den fra alle kanter.
Takker for kaffen, rusler hjem. Glad for at jeg la fra meg boken og arbeidstøyet for to timer siden. Burde kansje gjort det oftere. Møtt folk ansikt til ansikt. Folk jeg haster forbi på butikken, knapt registrerer.
Livet er det som skjer med deg når du er opptatt med å legge andre planer. (John Lennon)
Som sagt så gjort. Jeg legger boken fra meg, skifter arbeidstøyet med en lett bukse og en hvit Tskjorte. Uten farger og banal tekst, liker dem beste ensfarget. Ikke glad i short heller. har sett nok av mannfolk over førti gå i rutete shorts, hvite stilker med grå sokker ned i bruke sandaler. Selv ikke 20 grader og stekende sol får meg på andre tanker.
Gjør noe så spesielt som å gå ned til øra, der elven svinger og ender i saltvann. Har bodd i kommunen i tre år, aldri vært her før. Vant med å kjøre bil, men lest om stedet har jeg. Her bodde husmennene, nederst på rangstigen. Det står fremdeles råtne falleferdig hus fra den tiden, fredet av riksanikvaren, men ikke vedlikeholdt. Andre eiendommer er godt vedlikeholdt, veien smal og stiene bevart. Det lukter sjø og havbrisen kjøler varm hud.
De overlevde på to tønner potet og fisk fra havet, har jeg lest. De som satt utenfor sjøbodene og pikket ut skjell etter nattens fangst. Greit å gå slik og ha kunnskap om tiden da øra oppstod. Vendt mot øst ser jeg storgårdene i åsen med brede belter dyrket mark. Nå er de priviligert de som bor her, eksotisk, mellom en elv og saltvannet, stillhet, små lyder av kvitter fra noen fugleunger i bringebærkrattet. Et ekorn.. Knepp av ekorntenner. Kongleresterdrysser. Den stille kulden, skrev Sigmund Mjelde. Minnes de ordene fra en av mine favorittbøker.
Han er 79, jeg spør ikke etter hennes alder. Lett kledd, slank, klart blikk. Hun smiler. - God tid? Jeg nikker. Ta en kaffekopp med oss. Han forteller om en oppvekst på øra som en av 9 barn, en liten husmannsstue på 38 kvadratmeter. Trappen opp til loftet var bratt som en loddsnor. Jeg lytter, han forteller om tiden da naboene kom til elven, vasket klærne i det som en gang var klart rent vann. Om de to fiskerne som falt i sjøen i tjuetre minusgradet og ble dratt opp som istapper. Kaffen er fyldig. - Jeg bruker trakter, men legger i kokekaffe, sier hun. Kjeksen var iblandet peanøtter.
Vi berører selvsagt utviklingen de seneste 50 årene. - Vi er på vei til å bli informerte idioter, sier han, Vi flommer over av såkalt kunnskap, som ikke er kunnskap, kun ren informasjon. Vi drikker kaffe, spiser kjeks med peanøtter. Visdom er som en klar, kjølig dam, tenker jeg - du kan stige i den fra alle kanter.
Takker for kaffen, rusler hjem. Glad for at jeg la fra meg boken og arbeidstøyet for to timer siden. Burde kansje gjort det oftere. Møtt folk ansikt til ansikt. Folk jeg haster forbi på butikken, knapt registrerer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)

