De nære ting


Ditt sinn monne flyve
så vide omkring.
Det er som du glemmer
de nære ting.
Det er som du aldri en time har fred,
du lengter bestandig et annet sted
         Arne Paasche - Aasen


Ja, slik er det faktisk. Vi valser av sted, løper, går med staver, har tankene et helt annet sted. Sjelden tar vi oss tid til å observere de nære ting. I dag gjorde jeg noe med det. Brukte minst to timer på en fem kilometer strekning, en sti langs Trondhjemsfjorden, alene med en blå sekk og fotoapparatet.





Grønt gress, 19 varmegrader.
Ikke som i Spania der alt er svidd brunt på denne tiden


















En sliten nedgrodd benk, lite
brukt.



















Rolig gange over en bro i halvskygge

 
Tid for en liten rast, hjembakt brød og Earl Gray te
 
 
 

 

Vi rasler av sted, noen med staver, andre ned Nike løpesko





















Tilbud om dusj














Ny rast og en blodappelsin

Det buldrer i nord nær Stjørdal. Best å komme i hus











Du syns dine dager
er usle og grå.
Hva er det du søker?
Hva venter du på?
Når aldri du unner deg rast eller ro,
kan ingenting vokse og intet gro.
 

VEDVARENDE SELVTILLIT BYGGES GJENNOM INNSIKT

I romersk oldtid ble kroppsarbeid ansett som en lavtstående livsform og ble overlatt til slaver. Vi har gjort slavearbeid til den høyeste livsform. I dag må vi ha arbeid for å bli ansett som et fullverdig menneske. Lediggang gir ingen anerkjennelse. Skal du bygge en vedvarende selvtillit bør det skje gjennom innsikt. Du må se på deg selv. Du må lære å mate dine styrker og eliminere dine svakheter.

 

Det fredags morgen, er ferdig med frokost og to lokale aviser, har vondt i halsen og tett nese, synes synd på meg selv. Fikk lyst å skrive litt om fenomenet selvtillit. Tenke tilbake i tid.

Det er forskjell på selvfølelse og selvtillit. Vi bruker ofte de to begrepene om hverandre, men det handler om to forskjellige ting. Selvfølelsen handler om å kjenne på en egen verdi. Den gjelder hele personen, det å være god nok i kraft av den man er. Det at vi ikke trenger å prestere noe for å bli elsket fordi vi vet at vi er verdifull uansett. God selvfølelse gjør det lettere å godta både de sterke og svake sidene ved seg selv. 

Selvtillit derimot gjelder ofte på mer avgrensende områder i livet, og er mer knyttet til det at vi kjenner oss god til noe. Det er nært forbundet med prestasjoner. Egil Drillo Olsen hevder at selvtillit bare kan bygges på basis av prestasjoner og fortsetter – det er ikke nok å klappe i hendene og si ”kom igjen, vi er veldige gode, vi kan vinne” hvis motstanderen moser deg ned. Hver gang. Selvtillit er altså ikke noe du har, men noe du får gjennom erfaring.

Min mor lærte meg å gå stolt og oppreist. Det ga meg en følelse av å eie hele verden. Hun var flink til å oppmuntre og gi ros. Hun heiet når jeg gikk i motbakke og var raus når jeg nådde de målene jeg satte meg. Det ga min selvtillit en god start, noe jeg har hatt stor nytte av senere i livet. Som da jeg som trener i judo traff Liv Ingrid på ti år. Hun var så unnselig at hun gikk bakerst, selv når hun gikk alene. Jeg var tenåring, og uten den helt store trener erfaringen, men jeg brukte mors metode. Jeg ga Liv Ingrid enkle oppgaver etterfulgt av ros når hun lyktes. Når det gikk trått, heiet jeg på henne. Sakte men sikkert fikk hun til kastene, ble god til å vippe andre ut av balanse, og med sin kraftige benbygning ble hun en mester i å holde de mer spinkle jentene nede i et fast grep. I sitt første mesterskap vant hun sin klasse. Det var min første erfaring om betydningen av å bygge selvtillit gjennom prestasjoner.

Senere lærte jeg at selvtillit ikke kom av bestandig å ha rett. Det gikk mer på å ikke være redd for å ta feil. Jeg forsto at jeg ikke kom til å forbedre meg om jeg bare fortsatte å gjøre det jeg alltid har gjort. Jeg måtte lære meg å bli komfortabel med det ukomfortable. Jeg var, som mange på min alder, redd for å ta ordet i en forsamling. Jeg meldte meg av den grunn inn i sosialistisk ungdom, og ble raskt formann. Formuleringsevnen og gleden av å stå foran en forsamling utviklet seg raskt. Det som driver en framover er ens egne valg. Når var mors oppmuntring og heiing borte. Jeg stod på egne ben og merket fort at jeg måtte gjøre meg selv uavhengig av andres ros og positive tilrop. Mottoet ble: Vent ikke på at andre skal skryte av deg. Gjør det selv. Jeg bygde meg en mental seierspall. Hver gang jeg følte jeg lyktes med noe, lukket jeg øynene, strakk hendene i været og mottok folkets hyllest. Jeg har vært oppe på pallen langt flere ganger enn Bjørn Dæhli noen gang kunne drømme om. Jeg er der nesten hver dag.  Det er en gratis opplevelse, et øyeblikk i nytelse, og det hjelper faktisk på selvtilliten.

Hvorfor er det nødvendig med egeninnsats? Mange sliter med er å bli opphengt i hva andre syns. Du må innse at du ikke kan bli likt av alle. Hev deg over kritikk. Alle mener noe om alle. Du kan ikke kontrollere det.

Det å ikke være nyttig gir mange en følelse av å være verdiløs og ubrukelig. Vår nye LO leder bygger opp under begrepet nyttig - hun knytter det til å være i fulltidsjobb, deltid er B laget. All vår identitet i dag en knyttet til arbeid og begrepet nyttig. Denne definisjonen av nytte er lagret i hjernen vår. Å være verdifull bare fordi vi eksisterer virker for enkelte for godt til å være sant. Det er liksom ikke nok at livet er et mirakel.

Kathrine Aspaas i sin bok Raushetens tid:

Og jeg har en drøm: Når jeg er en gammel dame, er det like vanlig å lufte sjelen som å pusse tennene.

Ha en god helg kjære leser.

 

 

Trygd til hvem og hvor mye?

Jeg skal ikke denne gang gå inn på temaet trygd. Det teamet har jeg berørt mange ganger. Som lenken til artikkelen under viser må vi være forsiktige med å lage en ordning som i enda større grad enn i dag stiller trygdesystemet i diskreditt. Det trenger vi ikke.


http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7411754

Se på stjernene

Informasjonssamfunnet overstrømmes av ord uten at de alltid klarer å formidle det vesentlige. Et dikt derimot komprimerer tanker, følelser, forestillinger og holdninger. Derfor leser jeg ofte dikt, rett og slett for å slappe av, la tanken fly, prøve å finne meningen bak ordene som er satt sammen. Det er et levende menneske som har formet ordene, satt sammen setningene og ment noe med det. Med får ord utrykker mange dikt en dypere innsikt eller en forestillingsverden som krever å bli forstått. Det tvinger oss til å åpne opp for en annen dimensjon fordi det fote går ut over rasjonalitet og logikk.

Et dikt gir rom for personlig tolkning og opplevelse. Noen ganger oppfatter jeg meningen og stemningen intuitivt, endre ganger må jeg lese gjentatte ganger for å få et forhold til diktet. Dette er diktet egenart, uavhengig av kultur og språk.

Kom over en diktsamling Jeg vil spørre vinden. Den lå hos bokhandleren til en spottpris av kr. 10.
Koreanske dikt under den japanske okkupasjonen. Ikke alt føltes som tilgjengelig, dikt som oppstår i en annen kultur kan ofte inneholde ukjente elementer det ikke er så lett å fatte.

I et av diktene spør poeten: Hvis kjærligheten befaler meg å komme, skulle ild og vann hindre meg?

I et annet dikt gir poeten følgende stemningsbilde:

 

En ensom natt ved stranden
flyter stjernene stille på vannet,
og skogen vugger bølgene til ro

I ett annet:
I speilet er det ingen lyd,
det finnes ingen verden så taus


Et dikt med tittel se på stjernene går slik:

Trærne vender alltid mot himmelen,
og våre føtter trår på jorden. La oss
se på stjernene mens vi går.

Om man har en høyere stilling enn sin venn,
om man oppnår ære og berømmelse,
om man kan straffe sin uvenn,
hva innebærer alt det?

Alt er uten betydning,
mindre verd en et glass vin.
Våre føtter trår på jorden. La oss
se på stjernene mens vi går

 

Hva er personlig styrke?

Min oppfatning av personlig styrke har forandret seg med alderen og økt erfaring. Tidligere så jeg personlig styrke som noe som strømmet ut av meg, som en kraft som ga meg mulighet til å oppnå mitt eget beste.

I de senere år har jeg besøkt en rekke foreninger med mine foredrag. Møtt folk som har en vanskelig hverdag. Folk som av en eller annen grunn har falt ut av arbeidslivet og havnet i de unyttiges rekker.

Jeg har i slike fellesskap blitt mer oppmerksom på at personlig styrke er noe som skapes mellom mennesker. Den kommer ikke fra individet, den skapes mellom dem.

Dr. Mark Baker, en anerkjent psykolog fremhever følgende åndelige prinsipp:

Personlig styrke er styrke sammen med andre mennesker, ikke over dem.

Ord til ettertanke i en hektisk hverdag der suksess måles i lønnsnivå og evnen til å tåle negativt stress.

Ha en god 1 mai

Påsken - Gulda og fluestanga



Denne påsken har jeg brukt til refleksjon. Ikke gått en meter på ski. Ikke slikket sol. Lest bøker, ja - spist god mat, ja - drukket vin,ja - men ut over det, ingenting.Slikt kan man gjøre som pensjonist. Trenger ikke jage etter ferie, den bestemmer jeg selv. Trenger ikke å spørre barna fri fra skolen. Glemmer klokketiden, våkner når det lysner, legger meg etter kveldsnytt.

Vi liker å tro at vi er rasjonelle skapninger som lever våre logiske liv basert på objektive fakta. Sannheten er en helt annen: Vi er rasjonelle individer som tar beslutninger basert først og fremst  på hva vi føler eller tror på, for så å hente frem logiske på beslutningene i ettertid. Faktum er at vi vet langt fra så mye som vi liker å tro. Fordi vi sitter inne med så mye kunnskap som vi tror vi gjør, vil den virkelig kunnskapsrike og vise persone alltid være ydmyk. Lurer på hvor mange ydmyke politikere jeg vil møte i den kommende valgkampen?

Kunnskap forvandles til gift i det øyeblikk vi ikke åpner oss for ny kunnskap. Dess mer kunnskap vi sitter inne med, dess mer burde vi forstå hvor mye vi fremdeles ikke vet. Arroganse er et tegn på usikkerhet og beviser kun mangelen på selvforståelse for mennesker som tar det i bruk.Ligger det ikke mye arroganse i den skråsikre politkeren som vet best om alt?

Jeg har etterlyst en politiker som kan svare: Det vet jeg faktisk ikke! Han får min stemme uansett parti.

Har pløyd gjennom sekshundrede siders biografi om et menneske jeg knapt kjenner til. Hulda Garbord (1862 - 1934) Hun ville skape et nytt Norge, med norske røtter, men i Europa. Hun var en populær dramatiker, forfatter og journalist. Hun var et ungdomsidol, bohem, og livsstilsreformator.  Husflidsgrunder var hun også og grunnlegger av Det Norske Teater. Hun var gift med Arne Garborg.
Han Arne hadde jeg hørt om, lært om på skolen. Men ho Hulda var lagt bort i en skuff slik mange kvinner ble den gang, som nå. Dette er min tredje leste biografi av nesten ukjente norske kvinner som mange går utenpå de menn de levde sammen med.

Jeg føler det er vanskelig å forstå den tiden vi lever i uten å få med meg fortiden, historien til de menneskene som har kjempet fram et samfunn vi kunne bygge videre på.

Livet er et lidet Frø
paa Bækken det svømmer
Og siden flyder det i
Elven som tømmer
    Hulda 1878

Så er påsken over. Folk kommer hjem med pakksekker i bilene, brune i ansiktet, klar for nye ukedager og tidsklemme.

Denne praktfulle
sommerfuglen finner en liten
lorthaug og sitter urørlig
den; men mennesket vil aldri
holde seg i ro på sin
søleklatt
   Joseph Conrad

Dette ble like springende som påsken min har vært. Noen tanker her, noen tanker der.

I morgen starter april måned, våren visker meg i øret, snart kommer mai og fluestanga skal fram.

 

 

Menigheten er de minst grådige

Dekket frokostbord med påskeservice, bløtkokt egg, og en sol som blender. Det er lørdag før palmesøndag. Jeg hører på programmet ut i naturen på P1. En lett engasjert biskop Laila Riksaasen Dahl har tatt lederen i Naturvernforbundets plass og åpner sine argumentrekker med:  Jeg tenker.
























Hun tenkte mye omkring oljeutvinning. Hun tenkte at vi nå måtte la denne ressursen ligge der den naturlig hørte hjemme; på havet bunn. Hun pekte særlig på oljeressursene vi hadde i Nord, men ville ikke nevne Lofoten spesielt, da det var partipolitikk.

I intervjuet trålte hun gjennom det meste av den partipolitiske debatten i Norge når det gjelder miljøpolitikk. Hun fremstod som en overdommer i kraft av sitt kall som Guds tjener på vår arme jord.
Greit, jeg har hørt dette før fra biskopene. Jeg kjenner historien fra århundreder før oss der kirken  stod fram som en politisk kraft.

Det var da hun avsluttet intervjuet med å peke på grådighetskulturen i samfunnet jeg virkelig reagerte. Jeg hadde nylig lagt inn en bit av et hjemmebakt horn med multesyltetøy i munnen og var nær på å spytte det ut da hun uttalte at de som var medlem av menigheten var de minst grådige i samfunnet.

Det var nok en liten glipp vil jeg tro, men setningen ble hengende der og var nok oppriktig ment.

Jesus lærte oss at intellektuell overlegenhet ikke er et krav man må fylle for å oppnå åndelig modenhet. Han tok ofte et oppgjør med høyt utdannede tåper.