lørdag 13. oktober 2012



Møte med 50 hedmarkinger

Jeg ble invitert til HLF Rena av leder Ella Gjærum. - Jeg vil lage et noe annerledes møte, sa hun - vi har blitt for mye "pensjonistforening" og står fast i et spor. Jeg foreslo at vi benyttet oss av erfaringene fra Frisk - syk? Nei, et stedet midt mellom der lokallaget går offentsivt ut og inviterer medlemmer av andre foreninger, sørget for markedsføring og forhåndsmelding i avisene. Ella gjorde en meget god jobb med markedsføring.

Jeg har nylig gjennomført lignende møter i HLF Akershus, HLF Skodje og nå HLF Rena.

Måtte gni søvnen ut av øynene tidlig morgen fredag og finne et ledig sete på regionstoget over Røros til Rena. NSB markedsfører turen som en opplevelse. Ikke vanskelig å være enig i det. Tog er behangelig. Naturopplevelsen enorm, men jeg hater fløyten som uler ved hver overgang, og det er det mange av ned Østerdalen. Minner meg om en annen lyd jeg kjenner så alt for godt.



Rena stasjon ble jeg møtt av Ella og hennes mann. Smilene, men også litt nervøs for hvor mange som kommer til møtet - Møter det tjue stykker e je fornøyd, sier hun på kav hedmarksdialekt. Dette er fyrste gongen vi gjer noe slekt. - Vi har jo bare 90 medlemmer totalt og de aller fleste e passive medlemmer.

Lokalet ved Østerdalen hotell var klargjort. Det var bare å plugge i datamaskinen og minnepinnen.
En halv time før start kom folk fra hele Østerdalen. Kaffe maskinen var første stoppested




Da alle hadde ankommet var lokalet fylt opp med 50 deltakere. Imponere spør du meg. Vi var over oss av begeistring da det møtte 250 på arrangement i Trondheim med et befolkningsgrunnlag som ikke tåler sammenligning.

Ellen var som et stort glis, smilte fra øre til øre. Gledet seg over det største fremmøte på flere år. Foto deler av forsamlingen.



Det er slike møter som gleder en enkel sjel. Forsamligen ga en utrolig god tilbakemelding underveis. Aktive i mumling med hverandre når tema ble tatt opp, latter og alvor. Utveksling av erfaring og undring. Spennet mellom erfaringer blant tilhørerne var stor når det gjaldt hørselhemming og tinnitus.
Jeg elsker dialogen som oppstår i slike møter mellom mennesker. Jeg er av den oppfatning at dialog ikke handler om enighet, men om forståelse.

I pausen kom jeg i kontakt med en eldre dame med et skarpt blikk og lett latter. Hun var opptatt av at vi gjennom vår historie før bare hørte naturlige lyder fra vind, vann, fugler og dyr. - Som da jeg vokste opp, poengterer hun -  i dag utgjør disse lydene bare en liten del av lydbilde. Det er lyder over alt, biler, traktorer, musikk på kjøpesentrene, brølende fly, og musikk på øret, ja det gelder nå mest ungdommen da, smiler hun.
l
Det som kansje gledet Ellen mest var at det for første gang, så langt hun kan huske tilbake, var møtt opp ikke medlemmer som knapt hadde hørt om HLF.  Her er hun i dialog med en av dem. (vedkommende ga tillatelse til at foto ble tatt og omtalt)




En av mine kjepphester er at vi i større grad enn nå kan variere tema og innhold på medlemsmøter, ta kontakt med andre foreninger som har kronikere som medlemmer, tenke nytt. Det er mer likhet enn ulikheter mellom oss. Vi har mye å lære av hverandres erfaringer. Ved å gå sammen om f.eks et par felles møter i året når vi langt flere. Jo flere foreninger, jo bedre økonomi til å invitere aktuelle forelesere selv på mindre steder som f.eks. Rena. Ellen har tenkt å ta opp tråden. Jeg ønsker henne lykke til.

Det ble en god natts søvn, klokkealarm klokken 6 neste morgen og en laaaang togtur hjem over Hamar. Denne gang med få stopp og nesten uten den irriterende lyden fra togets fløyte.

Hva passer som dagens ord

Man ser store
ting i dalen,
bare små ting
fra fjelltoppen.
    G.K. Chesterton






onsdag 10. oktober 2012




Sykefravær av psykiske årsaker til værs

Lettere psykiske årsaker øker mest. I Nord Trøndelag dreier det seg om en økning på 184 prosent.

Det er førstelinjetilbudet som svikter.









http://www.adressa.no/jobb/article6423749.ece

tirsdag 9. oktober 2012



Er undringen død?

Har levd et langt liv, vært vitne til utviklingen og tenker:

Vi blir alle født undrende.

 
En treåring sliter ut foreldrene med spørsmål om alt mulig. Når dør du mamma? Hvorfor kan vi ikke se Gud? Og det er ikke alltid barnet slår seg til ro med svarene. De vil gjerne vite hvorfor det er slik.

La oss ta et sprang av tid, til ungdomsskolen. - Hvorfor skal jeg lære dette? Svarene finner jeg jo på internett om jeg har behov for det. Læreren som hadde tenkt å foreslå en bok for de som ville vite mer om temaet, dropper det.



Hva har skjedd? Undringen er blitt borte. Barnet har lært seg av med å spørre. Synd. - Visdom begynner med undring, sa Sokrates.

Skolen er ikke lenger et sted for visdom. I dag drukner vi i data og informasjon. Men det er ikke det samme som kunnskap, ihvertfall ikke det samme som visdom. For å bli vis må du lære deg å stille spørsmål. Men slikt har man knapt tid til på skolen i dag.



La oss ta enda et skritt fram i tid



Studentene er blitt som papegøyer. De klipper og limer inn tekster. Tenker ikke over hva som står der. Tilbudene på internett er designet for papagøyeatferd. Slikt får oss ikke til å stoppe opp og tenke, men stadig klikke oss videre




Kom i hug en zen ordtak:

Når de mange er
redusert til En,
til hva skal den Ene
reduseres?

mandag 8. oktober 2012



Kutt alderspensjonen med 50 %, minst........

Statsbudsjettet er lagt fram og da kommer fokuset på trygdene som er en del av utgiftssiden.

Bruker 370 milliarder på å lønne 1,3 millioner som ikke jobber.
Slik lyser overskriften mot oss. De unyttige er en belastning. Våre 786.000 alderspensjonister alene tar hele 162 milliarder av den kaken. Resten går til sykepenger, avklaringspenger og noe uføretrygd.

Det er hårreisende
Sjeføkonom Shakeb Syed sier trygdeutgiftene er sløseri.


Sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets er redd mandagens statsbudsjett vil legge enda mer press på norsk økonomi.


 -Det er hårreisende. Oljen og en sløsende velferdsstat har gjort det mulig å bære de enorme trygdeutgiftene. Men oljen vil ikke være like vekstdrivende for norsk økonomi i all tid. Petroleumsproduksjonen har falt de siste årene. Dette, sammen med eldrebølgen som vil inntre de neste årene og vare inn til 2060 vil gjøre det vanskelig, sier han, og la til:
- Hadde vi ikke hatt oljepengene hadde vi blitt nødt til å gjøre harde, riktige og viktige prioriteringer som hadde hindret den høye trygdeandelen. Vi har ikke råd til dette i det lange løp. Naturresurser varer jo ikke evig. Vi må ta støyten, og vi må begynne allerede nå.

Men hva vet vår kjære økonom i blå skjorte på kaikanten ved Aker Brygge hva som ligger bak disse tallene. Bare alderspensjon utgjør 162 milliarder, som fordeles på 786.000 personer i 2013. Den desidert største posten, og den vil vokse framover da vi blir stadig flere eldre. Skal vi "ta støyten nå" som han sier og begynne å kutte alderspensjonen? Det ville straks gitt "penere tall."

Treet er ribbet,
farge og duft er borte,
på grenen sitter økonomen
og gremmes over høye tall.

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2012/10/08/bruker-370-milliarder-pa-loenne-13-millioner-som-ikke-jobber

http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/article2482070.ece

fredag 5. oktober 2012

torsdag 4. oktober 2012



Å møte 175 eldre mennesker med en snittalder nær 80 år

Fikk forespørsel om å holde foredrag på eldres dag i kommunen. Bestemte meg raskt for å si ja, og det gratis. Som mange andre begynte jeg å tenke "i bås". Vi mennesker er flinke til nettopp det. Sette mennesker i bås, og slik se en gruppe under ett. Nok å nevne Uføretrygdede, kronikere, ufaglærte ....

Prøvde å fri meg fra den tankegangen og bestemte meg for tittelen: "Minnene er med oss". De jeg ville ha foran meg var mennesker med en utrolig erfaringsbakgrunn og livsvisdom. Det gjør en stakkar ydmyk.

De kom i flokk, i taxi, kjørt av slektninger og noen få i egen bil. Noen dårlig til beins, noen i rullestol, noen med pleiere tilstede og noen friske og raske på alle måter. De kom i et antall av 175. En sal fylt av grått hår så langt øye kunne se.

Da slo båstenkingen inn igjen. Kunne ikke fri meg for å tenke hvordan jeg skulle nå fram til denne forsamlingen. Vel var ikke reponsen lik andre forsamlinger jeg er vant med å takle. Poengene ble mer tatt imot med et lite nikk, et svakt smil og hos noen med et stort gapskratt.






Mia, mitt barnebarn, gjorde STOR lykke da hun med sin utrolig klare stemme sang Janis Joplins Mercedes Bentz, helt alene, med kun en mikrofon til hjelp.













Da kaffen kom på bordet, og kakene ble servert, vinket en eldre dame på meg. En pen kvinne, klart blått blikk, nesten uten rynker i ansiktet. Hun klappet meg forsiktig på kinnet. Jeg satte stor pris på ordene dine, sa hun og for et herlig barnebarn du har. Vi hadde en kort samtale om minnenes betydning, koblet opp mot egne erfaringer. Hun hadde levd et spennende liv, var fornøyd med å ha blitt 90 år og så for seg minst 10 år til - som hun sa 10 hærlige år. De siste 14 årene hadde hun vært enke.

Slike møter gir en 63 åring et visst perspektiv, en mulighet til endelig å bli kvitt uvanen med å sette mennesker i bås.



















Jeg likte avslutningen din, sa hun - Rosenborgsangen der hele salen reiste seg og sang med. I morgen slår vi Bayer Leverkusen


tirsdag 2. oktober 2012


Ballong i rumpa

Humor er viktig, også når det gjelder helse. Synes opplevelsen til denne mannen var verd å ta med. Elisabeth delte den med meg på FB.

















les denne

http://eivindlund.wordpress.com/2012/09/30/ballongen/