Mange plages av overfølsomhet for lyd. Her er en artikkel som er verd å lese.

http://www.tv2.no/gmn/nettprat/-jeg-gikk-paa-kino-med-hoerselvern-3733904.html

Depresjon påvirker helsen og vår aldring

Det kommer stadig ny forskning som viser hvor mye det er på hente på å forebygge og behandle depresjon.

http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/2012/04/10/depresjon-bidrar-til-tidlig-aldring

NAV-debatten går ut over de alvorlig syke .
Fullstendig kunnskapsløst når sosialstønad, dagpenger, sykdomsfravær og uføretrygd blandes sammen i en sekk, sier kroniker Anna Tostrup Worsley.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--NAV-debatten-gar-ut-over-de-alvorlig-syke-6800884.html

Vi holder livet i en knyttet hånd

Jeg skrev brev, ringte aller nådigst fra fasttelefonen, ba til stjernene og var helt avhengig av NRK radio når det gjaldt meldinger fra det store utland. Melding om sykdom gikk fra munn til munn eller i brevs form i en sort konvolutt. Sirlig nedtegnede ord fylt av smerte. Eller et gledens budskap på rosa farget ark. Alt tok tid.

Nå ramler meldinger inn, deles av flere tusen innen et sekund. Bank på himmelen og legg øret til lyden. Glade budskap, deling av ordtak, jeg er på hytta, hvor er du? Noen deler sin sorg over sykdom som rammer.Godnatt stjerner. Godnatt luft.

Men Inger Hagerups ord har overlevd de tiår som skiller:

Vi holder livet i en knyttet hånd.
Våre hjerter må bestandig ha det sånn.

Onsdag, dagen før skjærtorsdag, jeg står ved minibanken på Tillersenteret i Trondheim. Spiser på en varm bolle kjøpt på Narvesen. - Takk for boken, sier han. Jeg snur meg og møter blikket til en gråhåret mann i femtiårene, sammen med sin eldre mor. Aldri sett mannen før, helt ukjent for meg. - Siste boken, sier han - vi er i samme situasjon vi to. Samme lidelse, Takk skal du ha, den ga meg trøst. Han snur seg og går mot rulletrappen, støtter sin mor med høyre hånd.

Hjemme, jeg sitter i godstolen, men en puff jeg legger beina på. Leser  Krododillens gule øyne av den franske forfatteren Katherine Pascol. Blir helt oppslukt, sitter slik i flere timer. Tenker; for en historie, for et menneske. Går opp, slår på PCen, søker Goggle og der dukker forfatterens hjemmeside opp. Født i Casablanca, bor i Paris. Jeg forteller hvor fornøyd jeg er med boken, historien, som gjør hjemmepåsken til en opplevelse. Hun svarer: It’s good to read your message, you know.
A happy Easter too to you... From me and Josephine (hovedpersonen i boka) and all the others !
Katherine Pancol.

Tenker; ikke noe er sterkere enn det skrevne ord. Mannen på Tillersenteret, jeg i Trøndelag og Katherine i Paris. Min solgt i nærmere 400 eksemplar, hennes i 1,5 million.

Tanker en langfredag

Alle har en historie. Det er den historien som forteller oss hvem vi er blitt. Vi er alle dager vi har levd og alle gjerninger vi har gjort. Du og jeg bærer fortiden med oss på godt og vondt. Vi oppnår lite i livet om vi tror det samme når vi er førti som når vi var atten år gamle. Det er nødvendig å legge av seg gamle ideer, vaner, meninger og av og til venner. Men det å slippe taket er en vanskelig øvelse for mange av oss. Vi burde lære av slangen som snor seg av sted og skifter ham med jevne mellomrom.
Fra barnsben av formes vi av våre foreldre for så å havne i en barnehage med felles formålsparagraf. Der finner vi et personale som alle er formet i et felles utdanningssystem. Etter barnehagen skyves vi over i et skolesystem der vi tilegner oss kunnskap ved å lese de samme bøkene. Men problemet er at slik kunnskap ikke uten videre kan bli en personlig erfaring, noe som betyr noe for oss. Det er gjennom handling, praktisk arbeid og kommunikasjon med andre mennesker erfaring festes og modnes i bevisstheten vår. Det er det vi lærer av erfaring, som gjør livet spennende å leve. Selv har jeg lært mer av mine barn enn av alle ”professorer” jeg har møtt i livet. Mitt liv har vært et puslespill. Biter har etter hvert falt på plass og gitt et mer tydelig bilde. Jo flere biter, jo mer lærer og forstår jeg.

Vi tror et alminnelig liv ikke er bra nok for oss. Vi blir påvirket av sterke kommersielle interesser som pøser ut lignende budskap hver dag. Livet er ikke idyllisk. Det er fullt av krevende, alminnelige, gode hverdager hvor gnisninger oppstår og konflikter skal løses. Da blir det viktig å ha evnen til å se skjønnheten i hver eneste hverdagslige opplevelse. Hemmeligheten ved livet er å betrakte og lagre små opplevelse som en gave. Slike gaver kan når som helst tas fram igjen. Det er bare å starte video spilleren. 
Jeg lovte meg selv tidlig aldri å vokse fra barnets spontane glede, magiske kreativitet og uskyldighet. Det har ikke vært enkelt. Vi formes til kopier og tror vi lever i en fysisk verden som er alminnelig og allerede forklart, tom for ukjente mysterier. Jeg tror nesten alle begrensninger er ting som lever i tankene våre. Mesteparten av tiden lar vi vanlig fornuft styre beslutningene våre. Det er ikke noe i veien med vanlig fornuft eller logisk tenking. Men livet har også en annen side.

Tro på ditt sanne jeg!

Hvis du får fram det som er i deg,
vil det du bringer fram, frelse deg.
Hvis du ikke får fram det som er inne i deg,
vil det du ikke bringer fram, ødelegge deg.
  Jesus (de knotiske evangelier)

Jeg brukte hemningsløst headset med høy musikk, hvert bidige minutt. Det angrer jeg på.

 Prisen du betaler for musikken på øret er stillheten. En luksus jeg i ettertid har forstått hvor deilig egentlig er.
 

Man ser dem hver dag over alt. På bussen, på gata, i butikken, på skolen, hjemme. De er over alt. Jeg var selv en av dem. Ungdommene som hemningsløst brukte headsett med høy musikk, hvert bidige minutt.

 En vanlig dag startet med at jeg spiste frokost for å så dra på meg headsettet når jeg satte meg på bussen. Der ble det stort sett resten av dagen. Det var ikke nødvendigvis høy musikk, men den var kontinuerlig. Dermed, en vakker dag, så skjedde det. Lyden kom som en storm inn i øret, panikken bredte seg i meg og jeg skjønte det hadde skjedd. Jeg hadde fått tinnitus.
 

Tinnitus er en hørselsskade som ikke kan kureres, fordi det er nerver i øret som tror du opplever lyden, men øret mottar ingen ting egentlig. Dermed har du en lyd som aldri slutter, som aldri forsvinner. Prisen du betaler for musikken på øret er stillheten. En luksus jeg i ettertid har forstått hvor deilig egentlig er, en luksus svært få tenker over at de har, en luksus ingen forstår de har før de ikke har den lenger. Jeg legger meg ikke om natta og tenker «gud hvor stilt og deilig», for lyden er der, uansett.

 Så dette er en bønn til dere der ute. Spar ørene deres, dere angrer den dager det piper, den dagen du ikke hører stillheten mer, den dagen å ligge våken om natta blir litt ekstra ille og tanken på at pipingen kan bli verre plager deg.
 

Stian Hoel Fossen (18 år)

 

Denne artikkelen i Adresseavisen leste jeg ved frokostbordet nylig. Jeg tok raskt en telefon til Stian og vi samarbeider nå om forebyggende arbeid rettet mot ungdomsskolene i Sør Trøndelag. Han er vervet som medlem i HLF.
 

Det finnes antakelig mange som Stian omkring i landet vårt. Ungdom vi har bruk for i HLF. Ungdom som kan fronte hørselssaken. Gleder meg til å samarbeide med ham 16.april. Vårt første foredrag sammen. Lover å komme tilbake til saken.

 

Øyvind Neeraas,
Leder HLF Sør Trøndelag