VEDVARENDE SELVTILLIT BYGGES GJENNOM INNSIKT
I romersk oldtid ble kroppsarbeid
ansett som en lavtstående livsform og ble overlatt til slaver. Vi har gjort
slavearbeid til den høyeste livsform. I dag må vi ha arbeid for å bli ansett
som et fullverdig menneske. Lediggang gir ingen anerkjennelse. Skal du bygge en
vedvarende selvtillit bør det skje gjennom innsikt. Du må se på deg selv. Du må
lære å mate dine styrker og eliminere dine svakheter.
Det fredags morgen, er ferdig med frokost og to lokale aviser, har vondt i halsen og tett nese, synes synd på meg selv. Fikk lyst å skrive litt om fenomenet selvtillit. Tenke tilbake i tid.
Det er forskjell på selvfølelse og selvtillit.
Vi bruker ofte de to begrepene om hverandre, men det handler om to
forskjellige ting. Selvfølelsen handler om å kjenne på en egen verdi. Den
gjelder hele personen, det å være god nok i kraft av den man er. Det at vi ikke
trenger å prestere noe for å bli elsket fordi vi vet at vi er verdifull
uansett. God selvfølelse gjør det lettere å godta både de sterke og svake
sidene ved seg selv.
Selvtillit derimot gjelder ofte på mer avgrensende områder
i livet, og er mer knyttet til det at vi kjenner oss god til noe. Det er nært
forbundet med prestasjoner. Egil Drillo Olsen hevder at selvtillit bare kan
bygges på basis av prestasjoner og fortsetter – det er ikke nok å klappe i
hendene og si ”kom igjen, vi er veldige gode, vi kan vinne” hvis motstanderen
moser deg ned. Hver gang. Selvtillit er altså ikke noe du har, men noe du får
gjennom erfaring.
Min mor lærte meg å gå stolt og oppreist. Det ga meg en
følelse av å eie hele verden. Hun var flink til å oppmuntre og gi ros. Hun heiet
når jeg gikk i motbakke og var raus når jeg nådde de målene jeg satte meg. Det
ga min selvtillit en god start, noe jeg har hatt stor nytte av senere i livet.
Som da jeg som trener i judo traff Liv Ingrid på ti år. Hun var så unnselig at
hun gikk bakerst, selv når hun gikk alene. Jeg var tenåring, og uten den helt
store trener erfaringen, men jeg brukte mors metode. Jeg ga Liv Ingrid enkle
oppgaver etterfulgt av ros når hun lyktes. Når det gikk trått, heiet jeg på
henne. Sakte men sikkert fikk hun til kastene, ble god til å vippe andre ut av
balanse, og med sin kraftige benbygning ble hun en mester i å holde de mer
spinkle jentene nede i et fast grep. I sitt første mesterskap vant hun sin
klasse. Det var min første erfaring om betydningen av å bygge selvtillit
gjennom prestasjoner.
Senere lærte jeg at selvtillit ikke kom av bestandig å ha
rett. Det gikk mer på å ikke være redd for å ta feil. Jeg forsto at jeg ikke
kom til å forbedre meg om jeg bare fortsatte å gjøre det jeg alltid har gjort.
Jeg måtte lære meg å bli komfortabel med det ukomfortable. Jeg var, som mange
på min alder, redd for å ta ordet i en forsamling. Jeg meldte meg av den grunn
inn i sosialistisk ungdom, og ble raskt formann. Formuleringsevnen og gleden av
å stå foran en forsamling utviklet seg raskt. Det som driver en framover er ens
egne valg. Når var mors oppmuntring og heiing borte. Jeg stod på egne ben og
merket fort at jeg måtte gjøre meg selv uavhengig av andres ros og positive
tilrop. Mottoet ble: Vent ikke på at andre skal skryte av deg. Gjør det selv.
Jeg bygde meg en mental seierspall. Hver gang jeg følte jeg lyktes med noe,
lukket jeg øynene, strakk hendene i været og mottok folkets hyllest. Jeg har
vært oppe på pallen langt flere ganger enn Bjørn Dæhli noen gang kunne drømme om.
Jeg er der nesten hver dag. Det er en
gratis opplevelse, et øyeblikk i nytelse, og det hjelper faktisk på
selvtilliten.
Hvorfor er det nødvendig med
egeninnsats? Mange sliter med er å bli opphengt i hva andre syns. Du må innse
at du ikke kan bli likt av alle. Hev deg over kritikk. Alle mener noe om alle.
Du kan ikke kontrollere det.
Det å ikke være nyttig gir mange en følelse av å være
verdiløs og ubrukelig. Vår nye LO leder bygger opp under begrepet nyttig - hun knytter det til å være i fulltidsjobb, deltid er B laget. All vår identitet i dag en knyttet til arbeid og begrepet nyttig. Denne definisjonen av nytte er lagret i hjernen vår.
Å være verdifull bare fordi vi eksisterer virker for enkelte for godt til å
være sant. Det er liksom ikke nok at livet er et mirakel.
Kathrine Aspaas i sin bok Raushetens tid:
Og jeg har en drøm: Når jeg er en gammel dame, er det like vanlig å lufte sjelen som å pusse tennene.
Ha en god helg kjære leser.